Den tiden på året..
- Helle Siggerud
- 15. mai
- 3 min lesing
Det er den tiden på året hvor frontene hardner, og hvor kommentarfelt virkelig viser hva de er laget for! Å skape engasjement. Vi snakker selvsagt om bunad og tilbehør. Solbriller, leppestift, paraplyer, skjorter og fottøy! I disse sakene er det garantert en fordel å ha en master i diplomati før man uttaler seg eller mener for mye om det ene eller det andre. Og la det bare være sagt, hva du putter i eller på bunaden din er din sak - ene og alene!

Hvert år er det en opprører eller rebell som tenker litt nytt. Noen setter kaffen i halsen, mens andre ønsker enhver nyhet velkommen. Enhver motforestilling, er den sikre vei til å bli stemplet som det fryktede bunadspolitiet. Istedenfor å invitere til dialog, blir det en hersketeknikk, som setter lokk på enhver saklig diskusjon. I mine praktiserende år som bunadsyerske var jeg opptatt av at kundene mine skulle ta informerte valg. Hva de valgte til slutt var helt opp til dem, men for at de skulle kunne ta de valgene var det viktig at mer enn en side av saken ble belyst. Så sånn sett kunne jeg godt ønske meg litt mer raushet fra begge hold.
Men, her er en liten hemmelighet, det fryktede bunadspolitiet er ikke ekte. En av fordelene ved å leve i et fritt demokrati, er at det er ingen som kommer og arresterer deg for "feil" skjorte. Jo da, jeg har selv fått kommentarer på "feil" fottøy for å spare vonde bein og rygg. Men om en eller annen skulle komme bort til deg med en sur kommentar, husk at det ikke handler om deg eller hva du har på deg, men om den andre.

Fear of missing out
Saken som har fått flere, inklusive undertegnede, til å ta til tastaturet handler mer om påvirkning og litt "uheldig" markedsføring, enn hva man putter i eller på bunaden. Hva en influenser velger å bruke til bunaden sin er dennes valg, noe annet blir det når denne har en stor følgerskare som man ønsker å selge produkter til.
Bærekraftig bruk
Det var dette med markedsføringen da. Som tekstil-håndverker er jeg opptatt av å bevare kunnskapen om håndverket, teknikkene og materialene. Hvorfor velger vi det ene fremfor det andre, og hvordan bevarer vi det vi har laget. Skreddersydd betyr at noe er tilpasset en kropp, og en kunde. Det er det motsatte av masseproduksjon. Igjen, alle må få bruke det de vil i bunadene sine, men det jeg synes er leit er at vi tar det mest bærekraftige plagget vi har, og endrer det til noe som hele tiden må fikses og oppgraderes. Og jeg synes det er kjipt når noe fremstilles som noe annet enn det det er.
Det er sterke krefter som forteller oss at vi vil føle oss bedre om vi bare skaffer oss dette nye. Og når vi utsettes for hyppige påminnelser av aktører som har egne økonomiske insentiver i å selge oss noe, så trigges vår "fear of missing out". Men er det egentlig nødvendig med nye nytt for en dag i året? Eller er du av dem som bruker bunad en gang i måneden, eller uken? Det er nemlig overraskende nok ingen som tenker at du er "døll" eller "helt ute" selv om du bruker samme skjorten som i fjor.
Et av nåtidens største utfordringer er overproduksjon, og bruk av plast i klær.
Spørsmålet blir, vil man blande en skjorte som er laget av plast inn i bunaden som er laget av 100 prosent naturmaterialer? Det er en liten trøst om materialene er i resirkulert polyester. Dette er en kvalitet som nupper mer, drysser mikroplast ved bruk, er vanskeligere å få lukt og flekker av, den har også kortere levetid enn en bunadskjorte laget i bomull eller lin. Derimot bruker den hundrevis av år på å bli nedbrutt i naturen i motsetning til et plagg laget i et naturmateriale.
Når det er sagt, det viktigste likevel er at du bruker bunaden din. Tar godt vare på den, bærer den med stolthet, og samler på gode opplevelser når du bruker den. For klær som vi har en relasjon til, det tar vi vare på. Så jeg sier som jeg alltid gjør, ta vare på det du har, eller lag (kjøp) noe du vil ta vare på. Og med de ordene håper jeg du får en fantastisk fin 17. mai, med eller uten bunad.
Comments