Denne genseren skulle liksom bare fly av pinnene, ren egostrikk og ikke noe frustrasjon eller tankevirksomhet. Et sånt strikketøy som jeg skulle ta med meg på cafe, sitte foran tv-en og la pinnene gå uten at jeg behøvde å verken notere eller tenke over mønsterrapporter. Sånn ble det altså ikke.
Ovenfra og nedstrikk og jeg er fortsatt ikke helt bestevenner. Starten strikket jeg 5 ganger. Joda, du leste helt riktig, 5 ganger. Noe av dette skyltes nytt og ukjent garn. Tråden var merkelig lite fleksibel når jeg strikket med den samtidig som strikketøyet trakk seg sammen når ejg strikket med det. Så jeg brukte en del tid på prøvelapper, og finne rett pinne til prosjektet. Jeg landet på 3,5 mm, fordi jeg liker at plagget ikke blir for løst (slaskete).
Første gangen var jeg ikke fornøyd med økning til hals. Andre gangen hadde jeg skiftet pinner, det skulle gå litt fortere, - big mistake. Jeg var kommet et godt stykke på vei før jeg skjønte at dette syntes jeg ble for løst.
3 gangen, var jeg igjen ikke fornøyd med økning til hals - syntes den ble for stor. 4 gangen la opp feil antall masker på det ene erme. Oppdaget det først når jeg skulle dele arbeidet.
Det ene ermet strikket jeg to ganger. Første gangen syntes jeg det ble litt for smalt, så da var det bare å rekke opp og felle mindre.
Vrangborden nede hadde jeg først strikket uten den lille kanten over som jeg hadde lagt til ved halsen og ermene. Først tenkte jeg at det i grunnen var greit, men ombestemte meg helt til slutt. Den høye halsen er vel omtrent det eneste som gikk uten opprekk.
Genseren er strikket i det nydeligste cashmere garn innkjøpt på ferie i Roma. Det jeg er mest imponert over er hvor lite det synes at garnet er rekket opp i flere omganger. Selv jeg som vet hva som er strikket med 4 vs 1 gang kan knapt se forskjell.
Jeg hadde kanskje håpet at genseren skulle se litt mer "ekslusiv" ut i utrykket, det er tross alt cashmere. Men sånn ble det. Det jeg synes er godt med kvaliteten er at den er varm, men mindre varm enn ull, og mye mindre varm enn mohair. Så det er en god kvalitet å ha på seg også for en dame som plutselig kan bli veldig varm.
Nå som jeg har alle tallene klare tenkte jeg faktisk å strikke en genser til i samme kvalitet, med bare litt tekstur for at de ikke
skal bli helt like. Så øker i alle fall sjansen for at prosjektet bare kan fly av pinnene ... Det er i alle fall lov å håpe.
Til denne modellen i str small brukte jeg ganske nøyaktig 10 nøster.
Egostrikk - noe man strikker til seg selv bare for kosens skyld. Når jeg lager nye design har jeg langt flere hensyn å ta. Som f.eks. for at et design skal være enkelt å skalere opp eller ned i flere størrelser.
Comments