Dongeribukser er noe jeg alltid har hatt i skapet. Da jeg vokste opp var det Levis 501 som var det helt store. Dongeribukser har også vært en av de få buksene hvor det har vært stor nok variasjon til at jeg kunne finne noen som satt som de skulle. Og ja, jeg har mer enn en, og jeg elsker dem. Men så var det denne forbaskede krympingen i klesskapet da. Til tross for stretch var alt håp ute. Jeg følte meg rett og slett som en godt stappet pølse. Men hva gjør man med gamle

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at jeg sto med åpen buksesmekk. Hvor lenge hadde jeg gått sånn? I løpet av dagen hadde glidelåsen sagt takk