Du vet når du går inn i et prøverom og ender opp med å få buksene knapt opp til lårene. Jeg har stått i prøverom, halt og dratt, nesten stanget hodet i veggen i et fortvilet forsøk på å tvinge bukser over lårene. Og der, nesten etter at hempene har røket så sitter den som støpt i livet. Utfordringen er bare at lårene mine er uten blodtilførsel. Og passer buksen over lårene, da må den gjerne snurpes inn andre steder. Med mange nok sånne opplevelser er det lett å tenke at det

Denne sommeren har vi hatt få, om noen planer. I løpet av sommeren har det likevel blitt flere koselige dagsturer, fjelltur, is-spising, bading, tid til strikking og mye god mat.

Når jeg ser tilbake ser jeg at jeg lenge har hatt sans for dyreprint i klær. Bukser, skjørt og skjorter har vært preget av dyreprint i ulike former og farger. Kombinert med blazere og enkle overdeler har de gjort antrekket akkurat litt mer edgy eller frekkere uten å tippe over. Håper jeg i alle fall.

Jeg får ofte spørsmålet om jeg ikke savner bunadsømmen, eller det å sy. Selvfølgelig er det mye jeg savner.

Jeg hadde lyst til å sy meg et brunt maxi-skjørt i skinn. Modellen jeg hadde sett meg ut hadde jeg funnet på Pintrest. Egentlig ganske enkel

Tidligere hadde jeg en jobb som krevde en presentabel garderobe, i kombinasjon med at den burde være praktisk i forhold til at jeg reiste en

Jeg begynte for alvor å sy i en tid hvor klær fremdeles var kostbart. I mange år hadde jeg stor glede av å handle inn tekstil og garn, mens

De som har fulgt bloggen min gjennom årene vet at mine egne sømprosjekter har en tendens til å balle på seg. Utfordringer som knapphet på te

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at jeg sto med åpen buksesmekk. Hvor lenge hadde jeg gått sånn? I løpet av dagen hadde glidelåsen sagt takk

Rest-Varelageret etter verkstedet må ut! Etter å ha drevet et verksted for bunadsøm i mange år har det blitt en del varer. Men så skjer live