Som frittstående designer lager jeg modeller som er tenkt som utgangspunkt for at du selv skal kunne velge dine favorittfarger, og av og til favoritt-garn - om det passer til oppskriften. ⁠Mange ønsker å strikke helt lik som prototypen, og det går som regel greit.

Jeg la nylig ut ut et innlegg om at jeg IKKE strikker på bestilling, og nevnte i samme innlegg at jeg aldri hadde blitt tilbudt en kompensasjon jeg syntes var fair for tiden og kompetansen som lå bak arbeidet. Jeg fikk noen reaksjoner på dette med kompensasjon som jeg har lyst til å gå litt mer inn på.

Det er litt belastet det der, ego-strikk. Det insinuerer at det er noe som ikke er helt greit - for ingen vil vel være ego? Eller er det akkurat det vi trenger, å ta flere pauser. Og det er her verdien av hobbyer kommer inn, det er nemlig noe vi gjør for vår egen skyld. Om du lurer, ja det er behørlig dokumentert at strikking er bra for helsen. Så jeg velger å starte det nye året med å slå et slag for mer ego-strikking.

Først må jeg takke alle som har vært innom Helles Syskrin, hver eneste hilsen og kommentar betyr mye. Jeg håper at du vil følge med videre. Tradisjonen tro har jeg brukt tid på å reflektere både over det siste året, men også over alt som ble - eller det som ikke ble.

Det er lett å miste hodet og alle gode intensjoner om å ikke kjøpe noe vi ikke trenger. Vi er midt inne i Black Week, vi står foran Black Friday, og så venter Cyber Monday.

Jeg er en skikkelig frysepinn! Varme votter, varme gensere, under ullpledd i stuen, gjerne med bikkja på fanget og lurer fortsatt på om det er fyr i ovnen. Når vi skal gå tur med bikkja om kvelden ser jeg antageligvis ut som om jeg skal på en polekspedisjon i forhold til resten av turfølget. Jeg har ennå minner fra barndommen om hvordan broren min og jeg lå med føttene på varmeovnen i stuen etter lek ute om vinteren. Og hvor vondt neglesprett kunne være.

Dongeribukser er noe jeg alltid har hatt i skapet. Da jeg vokste opp var det Levis 501 som var det helt store. Dongeribukser har også vært en av de få buksene hvor det har vært stor nok variasjon til at jeg kunne finne noen som satt som de skulle. Og ja, jeg har mer enn en, og jeg elsker dem. Men så var det denne forbaskede krympingen i klesskapet da. Til tross for stretch var alt håp ute. Jeg følte meg rett og slett som en godt stappet pølse. Men hva gjør man med gamle

Jeg har et mål om, i løpet av vinteren, å få brukt en del av tekstilene som har hopet seg oppgjennom flere år. I dette stoff-lageret ligger det både mange planer og gode øyeblikk med inspirasjon. Jeg kan vel trygt si at stabelen med tekstiler også er et uttrykk for tidsoptimisme. For det er jo et men. Tiden strekker liksom aldri helt til, og så skjer jo det som ofte skjer, nye prosjekter sniker i køen også blir noe liggende så lenge at du ikke lenger husker hva du hadde tenk

Jeg forsøker å leve etter "Ta vare på det du har, eller lag noe du ønsker å ta vare på". Nå skal jeg ikke påstå at jeg aldri kjøper noe nytt, men jeg velger ofte klær i god kvalitet og fasong som jeg vet at jeg kommer til å bruke i mange år. Klær jeg kommer til å ønske å ta vare på. En av utfordringene med klær i dag er at de er så rimelige at det i mange tilfeller ikke lønner seg å dem sende til reparasjon, fordi det vil være billigere å kjøpe nytt. Men saken blir en litt an

Det er ofte ikke så mye som skal til før et plagg føles, sitter bedre eller ser bedre ut på. Og det at det føles og sitter godt er også ofte nøkkelen til om noe blir brukt. I egen garderobe har jeg jevnlig en gjennomgang av klær som jeg reparerer og justerer på for å kunne beholde dem litt lenger. Det beste for lommeboken og miljøet er jo at vi bruker klærne våre lengre. Da må vi også ta vare på dem.

Du vet når du går inn i et prøverom og ender opp med å få buksene knapt opp til lårene. Jeg har stått i prøverom, halt og dratt, nesten stanget hodet i veggen i et fortvilet forsøk på å tvinge bukser over lårene. Og der, nesten etter at hempene har røket så sitter den som støpt i livet. Utfordringen er bare at lårene mine er uten blodtilførsel. Og passer buksen over lårene, da må den gjerne snurpes inn andre steder. Med mange nok sånne opplevelser er det lett å tenke at det

Det er den tiden på året hvor frontene hardner, og hvor kommentarfelt virkelig viser hva de er laget for! Å skape engasjement. Vi snakker selvsagt om bunad og tilbehør. Solbriller, leppestift, paraplyer, skjorter og fottøy! I disse sakene er det garantert en fordel å ha en master i diplomati før man uttaler seg eller mener for mye om det ene eller det andre. Og la det bare være sagt, hva du putter i eller på bunaden din er din sak - ene og alene!

Når jeg ser tilbake ser jeg at jeg lenge har hatt sans for dyreprint i klær. Bukser, skjørt og skjorter har vært preget av dyreprint i ulike former og farger. Kombinert med blazere og enkle overdeler har de gjort antrekket akkurat litt mer edgy eller frekkere uten å tippe over. Håper jeg i alle fall.

Jeg får ofte spørsmålet om jeg ikke savner bunadsømmen, eller det å sy. Selvfølgelig er det mye jeg savner.

Om du strikker så vet du da antageligvis allerede at strikking hjelper deg med å slappe av. Jeg kaller det Masketerapi. Men at et nytt str

Jeg hadde lyst til å sy meg et brunt maxi-skjørt i skinn. Modellen jeg hadde sett meg ut hadde jeg funnet på Pintrest. Egentlig ganske enkel

Tidligere hadde jeg en jobb som krevde en presentabel garderobe, i kombinasjon med at den burde være praktisk i forhold til at jeg reiste en

De som har fulgt bloggen min gjennom årene vet at mine egne sømprosjekter har en tendens til å balle på seg. Utfordringer som knapphet på te

Jeg snakker ofte om viktigheten av å kjøpe klær av god kvalitet. Men hva mener jeg egentlig med det?

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at jeg sto med åpen buksesmekk. Hvor lenge hadde jeg gått sånn? I løpet av dagen hadde glidelåsen sagt takk