Det er noe som heter at det som ikke løser seg går som regel over. Det har vært en trøst etter hvert som jeg forsto at jeg befant meg i en situasjon som ikke fungerte, og ei heller ville være bærekraftig over verken kort eller lengre tid. Men jeg har en liten god nyhet midt oppe i alt dette!

Jeg er en skikkelig frysepinn! Varme votter, varme gensere, under ullpledd i stuen, gjerne med bikkja på fanget og lurer fortsatt på om det er fyr i ovnen. Når vi skal gå tur med bikkja om kvelden ser jeg antageligvis ut som om jeg skal på en polekspedisjon i forhold til resten av turfølget. Jeg har ennå minner fra barndommen om hvordan broren min og jeg lå med føttene på varmeovnen i stuen etter lek ute om vinteren. Og hvor vondt neglesprett kunne være.