Festfin Albertine

Du vet, når du bare skal ha nye gardiner i stuen, også ender du opp med nye puter, tepper og lamper også. Er du riktig uheldig står du plutselig og maler spisestuen etterpå, fordi de nye putene ikke passet til veggene i spisestuen. Joda, ting har en lei tendens til å balle litt på seg. Jeg har fikset litt på festdrakten min, stakken var av merkelige grunner blitt litt trang, og dermed satte det i gang en liten kjedereaksjon av nye ting som måtte fikses.

Det begynte med at jeg hadde tenkt å legge opp stakken (skjørtet) til festdrakten min. Den er litt lang fordi den er brukt til fotografering av modeller som er litt høyere enn meg. Det er vel i grunnen de fleste, men ok. Så kom jeg på det geniale, syntes jeg selv, å lage seler til den. Kroppen min blir bare rettere og rettere, med den følge at det er mindre og mindre hofter å henge noe på. I alle fall ikke egnet for en tung stakk.

Jeg skal bare... har en lei tendens til å balle på seg.

Stakken er en nydelig og ekslusiv ulldamask, i en varm rødfarge som jeg umiddelbart falt pladask for. Det sto liksom navnet mitt på akkurat det tekstilet. Den kom jo da selvfølgelig i følge med relativt stiv meterpris, men når den til gjengjeld har fulgt meg i snart 30 år, må jeg si at det har vært en god investering. Underveis har jeg sydd og endret, justert, sydd ut og inn etter behov, og fikset og lagt til. Beholdt den gamle og lagt til nye elementer etter lyst og behov.

Vi finner alltid en løsning

Alt dette begynte i fjor vår. På det tidspunktet var jeg rimelig lenket til sofaen, mens jeg ventet på en operasjon, og alt sømarbeid av den typen var helt uaktuelt. Hva kunne jeg gjøre i mellomtiden? Heldigvis har jeg et rikholdig garnlager, som er smart i enhver krisesituasjon, og jeg fant raskt ut at jeg hadde flere nøster i Tumi i en deilig rødfarge som passet helt perfekt til stakken. Utfordringen var ulike innfarginger, og at de lignet litt for lite på hverandre, med andre ord ikke nødvendigvis gode å ha i samme prosjekt. I alle fall ikke med store ensfargede partier som jeg hadde planlagt.

Designet hadde jeg klart i hodet, og ved hjelp av en kjøkkenvekt fordelte jeg garnnøstene til de ulike delene. Så knapt, at noen av de ukurante innfargingene ble brukt nederst på ermene, og belegget på innsiden. Som alltid når jeg strikker etter eget hode, så strikkes noe både 2 og tre ganger, men jeg var heldigvis smart nok til å begynne med et erme. Jeg ønsket en paljettråd sammen med mønsterfargen, og brukte litt tid før jeg endte på en gulhvit. Da hadde jeg forsøkt, helt hvit, gråhvit og til slutt gulhvit. Farge på paljettråd påvirket selvfølgelig også farge på perlene brukt i mønsteret, så det ble en liten kjedereaksjon av ting som måtte endres.

Ikke helt etter planen (igjen)

Jeg ønsket en bolero som var litt åpen i halsen, for å kunne bruke den alene til stakken. Da ville både søljer og eventuelle silkeskjerf komme godt frem. På det viset sparte jeg sikkert også et par meter med garn. Her telte hvert eneste gram!

Boleroen ble litt kortere enn jeg hadde tenkt meg, men det var det jeg hadde garn til, så sånn ble den. Knappene var også en greie for seg selv, for jeg syntes ikke jeg fant noen som var midt i blinken. Jeg ønsket noe som gled mest mulig inn for å ikke ta oppmerksomheten bort fra mønsteret. En liten rest av det samme silkestoffet jeg brukte i knytebåndene til Albertines omslagsjakke ble løsningen, sammen med knapper som jeg kunne trekke selv.

Jakken har jeg dekorert med restegarn i flere omganger. Tja, en liten stripe der, noen blomster, og sånn holder jeg på. Blir visst aldri helt ferdig, og et skikkelig koseprosjekt. Men det er vel selve kjennetegnet på at strikking er terapi, - det er greit at det tar tid. Jeg har kalt jakken Albertines bolero, fordi det er det samme mønsteret som er brukt i Albertines omslagsjakke.

Kjedereaksjonene fortsetter

Utfordringen nå var bare at det ble en glipe mellom stakk og jakke. Nå ville omstendighetene at stakken hadde "krympet", og måtte uansett utvides noen cm. Løsningen ble å hente frem sprettekniven, og legge nye folder. - Alle som har gått med trang bunad eller festdrakt vet hvor godt det er når den blir sydd ut, også plutselig kan puste med magen igjen.

Neste skritt ble å gjøre linningen litt høyere. Det gjorde jeg ved å legge til et bomullsstoff på baksiden, og på det viset fikk jeg mer dobbel høyde på linningen, den gikk fra 2 til 5 cm. Jeg forsøkte først med silkestoff på baksiden av linningen, fordi jeg ville at det skulle fylle minst mulig, men innså fort at det ikke var nok hold i tekstilet.

Linningen ble stabil og fin fordi det var godt med hold i bomullsstoffet, samtidig som alt ble holdt oppe av de nye selene jeg sydde på linningen. Med de nye 3 ekstra cm på plass i høyden på linningen passet boleroen (i alle fall nesten) helt som den skulle. Linningen ble også gjort noen cm videre, men det av helt andre årsaker. Den nye linningen syntes jeg ble så fin at det var jo nå god plass til et forkle. Dermed fikk jeg omsider sydd ferdig et forkle som har ligget halvferdig i 2 år også. Tekstilet er et bomulls-kattun, importert fra Sverige. Dessverre hadde jeg ikke nok tekstil til knytebånd, så de ble laget i et oransje-silkestoff jeg hadde liggende. Her går tydeligvis alt i rødt, oransje og litt grønt. Jeg blåste samtidig støv at et belte, som ble laget til bok nummer en, Strikk til alle tider, som også passet fint til den høye linningen.

Jeg har tidligere sydd et liv (overdel) til stakken som, til min store fortvilelse, er blitt borte. Jeg har lett høyt og lavt, og kommet frem til at jeg må sy et nytt liv. Enn så lenge har jeg en bolero som veier litt opp for manglende overdel til stakken. Og mon tro om jeg ikke kan finne et eller annet som kan brukes i stoffhyllene mine. ... Men det får bli til en annen gang. Først tror jeg faktisk at det blir et par nye pulsvanter, jeg må bare bestemme meg for om de skal sys eller strikkes.

Tenk at det kan ligge så mye glede og kjærlighet i et lite nøste.

Ps. For de som lurer på oppskrift.

Nye oppskrifter er i dag noe som kun lages unntaksvis, da det meste av det jeg lager er ment for egen skaperglede. En ekstra utfordring denne gang er at fargen som er brukt i jakken har utgått fra leverandør. Jeg vil derfor ikke forplikte meg til noen utgivelser på nåværende tidspunkt.