Hyller fulle av håp (og litt for mye garn)

Vi kan vel fastslå én ting med en gang: Å kjøpe garn og tekstiler er ikke det samme som å strikke eller sy. Lysten til å lage noe og inspirasjonen er ofte større enn den tiden vi faktisk har. Dermed hoper det seg opp i hyller, skuffer og skap med garn og tekstiler. Jeg pleier å si at jeg har hyller fylt av håp, inspirasjon og gode forventninger. Men hva skjer når garnlageret blir større enn tiden.

Det kan bli store mengder med restegarn. Eller i alle fall, hyller fulle av håp

Jeg har vel halvveis spøkt med at hobbyverkstedet mitt er husets best isolerte rom. Innimellom forsøker jeg å pålegge meg inntaksstopp, intet nytt skal inn før noe annet går ut. Eller kun påfyll av basisfarger, som jeg bruker som bunnfarge. Men når du har strikket og sydd i en mannsalder, har drevet eget tekstilverksted, og lager strikkedesign, er det nesten en yrkesrisiko å ha nok garn til å kunne strikke gensere til en liten skoleklasse.

Når vi kjøper garn skjer egentlig det samme som når vi vurderer et par nye sko. Du er i starten av en kjøpsprosess hvor hjernen begynner å slippe løs et lite dopaminkick. Dopamin er også kalt lykkehormonet. Dette lykkehormonet følger deg ofte gjennom hele kjøpsfasen, og er like sterkt i planleggingsfasen som i selve kjøpsfasen. Etterpå kommer den fasen hvor du gjør opp status. Har du gjort et godt kjøp, så får du påfyll av en ny godfølelse . Er det et bomkjøp kan dopaminet erstattes med frustrasjon og skam istedenfor. Men jeg tenker at så lenge vi forstår hvorfor, er det kanskje enklere å gjøre færre bomkjøp. Du vet alt det som havner som isolasjon eller støvsamlere i hyllene, og tar opp plass for noe du kanskje heller ville laget noe av.

Jeg tegner gjerne opp et design i flere farger.

Prioritering

I mange år, før verkstedet, sydde jeg kun for hobby. Når du deler hjem og livet med mann, barn og hund, er det sjelden en overflod av egentid, så det handlet om å være strukturert og prioriteringer. Mens andre dro på Sats, satte jeg meg ned foran symaskinen, og strikke gjorde jeg på toget på vei til og fra jobb. I denne perioden bygget jeg et langt mindre garn- og tekstillager enn det jeg har gjort de siste 10 årene, fordi jeg stort sett alltid hadde en plan for det jeg laget. Før hver vår og høst satte jeg meg ned og tegnet 5-6 figurer hvor jeg planla sesongens fornyelser i garderoben.

Jeg hadde gjerne et fargetema, og tegnet så opp plagg som kunne mikses og matches om hverandre. Alt var basert på det livet jeg levde, ikke det jeg skulle ønske jeg levde. Altså en veldig praktisk tilnærming. Bukser, skjørt, strikkede topper, jakker og gensere - kombinert med ting som allerede fantes i garderoben min. På det viset sikret jeg at det jeg laget ville bli brukt.

En liten oversikt over en kombinasjon av strikk og søm. En blanding av eksisterende og ting jeg har lyst til å sy eller strikke. Jeg har mye å velge blant i egne hyller, så jeg trenger ikke fylle på med det første.

Har du en plan?

Denne planen var en stor hjelp når jeg skulle ut og handle. Fant jeg noe lokalt kunne jeg ofte be om en liten stoffprøve for å sjekke fargene mot det jeg hadde hjemme. Handlet jeg i utlandet på ferie sørget jeg for å kjøpe nok til at jeg kunne få mange nok plagg av ett tekstil. Ekstra praktisk var det om jeg kunne få tak i garn til prosjektene mine på samme tur, for da visste jeg at fargene passet sammen. På dette viset hadde jeg alltid en konkret plan for det jeg kjøpte.

Ikke alle er komfortable med store inspirasjonstavler som de tegner selv, men det kan bestå av farger og bilder som du henter fra andre steder. Pinterest er helt super til dette formålet. Ellers kan en liten bok hvor du skriver ned ideer, og lar dem modne før du agerer på dem være en metode som passer for deg. Jeg har ofte hatt en bok hvor jeg skisser, og "tenker" med blyanten mens jeg lar ideen modne.

Så hva gjør vi? Vil de gamle triksene fortsatt virke?

Har jeg en plan?

I årene hvor jeg drev eget verksted sluttet jeg å sy til meg selv. Men selv om lysten til å sy etter en lang arbeidsdag ikke lenger var der, så savnet jeg hobbyen min. Jeg hadde bare ikke overskudd til den. Likevel, når vi var på ferie kom lysten i noen grad tilbake, og havnet jeg da "helt tilfeldig" innom en garn- eller tekstilforretning, så var aldri dopaminkicket langt unna. Så skjedde det som måtte skje, jeg kom aldri tomhendt ut, men til gjengjeld full av forhåpninger om noen timer med egentid foran symaskinen. Sånn gikk det ikke, og prosjekt slanke garn- og tekstillager er iverksatt. Nå har jeg tatt frem skisseblokken igjen og laget planer basert på noe av det jeg allerede har i hyllene.

Så gjenstår det å se om de gamle triksene fortsatt virker.