Gratulerer med dagen!

Sjelden har jeg kjent så mye på at det å leve i et demokrati ikke er en selvfølge. At det er noe vi faktisk må jobbe og kjempe for å bevare. Vi lever i en tid hvor flere og flere land viser autoritære tendenser, hvor opparbeide rettigheter forsvinner, og ytringsfriheten er truet. Også i land som vi trodde det ikke kunne skje.  Det er skremmende å se hvor fort de tingene vi tar for gitt kan bli revet vekk fra oss.

Gratulerer med dagen! Jeg er så glad for å kunne leve i et land med demokrati og hvor vi kjemper for like rettigheter for alle. Det er skremmende å se hvor fort de tingene vi tar for gitt kan bli revet vekk fra oss.

Hvordan vi feirer 17.mai er en av de tingene jeg setter mest pris på ved Norge, korps og barnetog fremfor tanks og soldater. Nasjonaldagen er en av de dagene i året hvor vi viser oss fra vår beste side, og hvor vi står samlet om demokratiet og kjærlighet til vårt land.

En ung nasjon

Sett i perspektiv er Norge ennå en ung nasjon. For selv om vi ble samlet til et rike under Harald Hårfagre allerede rundt år 872 (ref wiki), har vi vært under både Dansk og Svensk herredømme i lange perioder etter det. Under dansketiden ble landsforvisning til Norge sågar benyttet som et straffetiltak i Danmark, på lik linje med hva man gjorde i England, ved å landsforvise forbrytere til Australia. En av mine forfedre skal visstnok ha kommet til Norge på det viset. Likevel, litt pussig da at når vi endelig gjenvant vår selvstendighet i 1905 valgte det norske folk, etter en folkeavstemning, en dansk prins til å bli vår nye konge. Valget av konge var likevel gjennomtenkt, for den danske prinsen var gift med en av dronning Victorias døtre. Og England bøllet selv ikke svenskene med.

Tegnet av en medfange på Grini. Bildet forteller om hvor andre medfanger hadde hjulpet til at farmor og farfar fikk møttes. De var stort sett adskilt i hele perioden de satt fengslet på Grini. Farfar var med å starte Grini-orkesteret, mens farmor var i en avdeling for kvinner.

80 år siden

Frihet er ingen selvfølge. I år feirer vi også at det er 80 år siden Norge igjen ble fritt etter 5 års okkupasjon. Mine besteforeldre på farssiden var politisk aktive, hvor de blant annet gjemte personer som var i nazistenes søkelys. Det er vanskelig å forestille seg i dag hvordan hverdagen var den gang, og hva som gjorde at noen valgte å utsette seg for fare. Min farmor arbeidet på Stortinget som sekretær med Vidkun Quisling som statsleder, og må ha vært under et stort press.

Noen tystet på dem, noe som sendte dem begge rett i nazistenes arbeidsleir på Grini. Det er en litt absurd tanke at mine besteforeldre satt fengslet i 2 år på samme sted som nå Breivik sitter. Min far og hans søster var omtrent 5 og 3 år gamle når mine besteforeldre ble fengslet, og ante lite om deres skjebne før de ble gjenforent i mai 1945.

Da mine besteforeldre kom tilbake til Oslo, og måtte starte på nytt valgte de å se fremover. Min farfars tanker om valget de tok var,” Vi hadde 2 valg, vi kunne bruke energien vår på å søke hevn og leve i fortiden. Eller så kunne vi innse at det var ingenting vi kunne gjøre for å endre fortiden, men derimot mye med fremtiden.» Det er ord jeg har tatt med meg videre. Å vite at hver dag har vi en ny mulighet til å både bli det mennesket vi ønsker å være, men også til å bygge den fremtiden og det landet vi ønsker å leve i.  

Gratulerer med dagen, mitt kjære lille land.