Mens kaffen fortsatt er varm

Teknologien har gitt oss mange muligheter, men også noen utfordringer vi kanskje begynner å se konsekvensene av. Du har kanskje sett dem, paret på date som sitter og glor ned i hver sin mobil fremfor å prate med hverandre. Lærere melder om elever med dårligere evne til å fokusere, og mange opplever å bli stresset av å følge med på alt som skjer - for det skjer jo noe hele tiden!

Flere har bevisst slettet sosiale medier, samtidig som det er vanskelig å leve uten smarttelefon og et kobbel av diverse apper. Men noe av det vanskeligste er kanskje at vi i prinsippet kan være tilgjengelige hele tiden, men er det lurt eller sunt for oss?

Kaffe og strikketøy, trekk pusten og bare nyt å være frakoblet verden en liten stund.

For en som vokste opp med fasttelefon er omveltningen total. I dag kan vi mer eller mindre nås overalt. Det å ikke være tilgjengelig er nesten blitt en luksus. «Ingen nettforbindelse» kan i enkelte tilfeller oppleves som en kjærkommen pause. Ingen eposter, ingen telefoner og ingen snapper som må sjekkes. Å være avlogget blir et aktivt valg, for å få bedre tid til familie, trening, til samvær med venner, eller av helsemessige årsaker.

For en kopp kaffe

Noe har skjedd de siste årene med forventningene til både tilgjengelighet og support. De to henger kanskje sammen. Men det er en trend som jeg ser går igjen, ikke bare her hjemme, men også som et internasjonalt fenomen. Forventningen om umiddelbar respons rammer spesielt små skapere hardt. Hvordan havnet vi i en kultur hvor små skapere forventes å være tilgjengelige hele tiden?

Hva får du egentlig for 70–100 kroner i dag? En kaffe, en skillingsbolle, kanskje et garnnøste eller en strikkeoppskrift. Men er det ikke et paradoks at ingen stopper opp og forventer at baristaen skal stille opp med rådgivning i lang tid etter at kjøpet er gjort?

Når kjøpte vi oss retten til et annet menneskes tid fordi vi handlet for 79 kroner?

Forskjellen er selvfølgelig at en strikkeoppskrift faktisk er en arbeidsbeskrivelse. Likevel sier det kanskje noe om tiden vi lever i når stadig flere forventer personlig oppfølging i tillegg til selve produktet. Om du kjøper en bok eller oppskrift, kjøper du produktet — ikke ubegrenset personlig oppfølging. Det er et tegn i tiden når folk:

• Sender meldinger til influensere om sexleketøy.

• Ber interiørdesignere om gratis hjelp til å møblere stuen.

• DM-er kunstnere om tilpasninger klokken 23 om kvelden.

  
  

Dette er selvfølgelig ytterpunkter, men kanskje sier det noe om hvordan skillet mellom privat og profesjonell relasjon har blitt stadig mer uklart.

Personlig vs. privat.

Jeg pleier å si at det er forskjell på å være personlig og privat. Jeg deler sjelden noe av det som skjer i familien, bortsett fra bikkja, som må tåle litt eksponering på SoMe. Men jeg deler gjerne tanker og refleksjoner rundt bunad, strikking og hverdagslige situasjoner flere kan kjenne seg igjen i.

Noe av utfordringen ved å være en liten skaper er at du fort blir din egen merkevare, og mange føler at de får et personlig forhold til skaperen. Dette til tross for at det ikke er privatpersonen bak merkevaren man egentlig blir kjent med. Jeg tror det er noe av årsaken til at barrieren for å sende en melding med forventning om personlig veiledning blir mindre, fordi man føler at det allerede eksisterer en privat relasjon der, selv om den er profesjonell.

Tiden strekker ikke til

En liten aktør er litt som en "potet", en som kan brukes til alt. Utfordringen er at man på sett og vis også skal være spesialist i det man holder på med, samtidig som man skal være vaktmester, rengjøringspersonell, sekretær, økonomiansvarlig, IT-medarbeider, markedsfører og designer på samme tid. Som regel går ikke kabalen opp, og noen vanskelige valg må tas.

Jeg vet ikke hvor mange skapere jeg har fulgt med på gjennom årene som forteller om utbrenthet og som kaster inn håndkle etter å ha strukket seg for langt for lenge. Å drive bærekraftig som liten aktør over tid er en krevende balanseøvelse. For ofte er det som først går tapt i denne øvelsen, tiden og overskuddet til å skape noe nytt.

Det er mange krav som skal innfris, produktet skal være pedagogisk, skalert opp i mange størrelser, gjerne vakkert visuelt fremstilt, ha vakre bilder, korrekturlest, ha gode diagrammer og være billig. Veldig billig i forhold til alt arbeidet som ligger bak utviklingen av designet. Med andre ord, et prosjekt det er vanskelig å få god økonomi i. Selv med en liten fortjeneste per oppskrift er prisen så lav at man er avhengig av et høyt volum for å få det til å gå rundt.

Noen klarer å få nok økonomi i prosjektene sine til å ansette hjelp, andre kommer aldri helt dit. Kanskje var det heller ikke hensikten å drive det til noe mer enn en hobby man kunne ha ved siden av annen jobb? Om du skal klare å beholde en bærekraftig modell har du egentlig kun 3 valg,

1.        Høyere priser som kompenserer for tiden som brukes på individuell oppfølging

2.        Mindre tilgjengelighet

3.        En større selskapsstruktur med flere ansatte, eller kjøp av mer hjelp

Selv godt gjennomarbeidede oppskrifter vil oppleves ulikt fra person til person. Vi lærer forskjellig, leser forskjellig og har ulik erfaring. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er feil.

For små skapere finnes det rett og slett ikke nok timer i døgnet. Individuell oppfølging tar tid. Selv et lite spørsmål kan kreve at man setter seg inn i oppskriften på nytt, forsøker å forstå hvor noen har kjørt seg fast og formulerer et svar som hjelper videre uten å skape nye misforståelser.

Vi har en roligere hverdag enn tidligere. Bærekraftig har fått en ny mening.

Bærekraftig, uten å gå tom

Som en liten skaper med begrenset kapasitet har det blitt nødvendig å sette noen grenser for hva som er en bærekraftig måte å holde nettbutikken oppe på. Bærekraftig drift var noe jeg var opptatt av også før livet tok en kraftig U-sving, men i dag handler det også om å finne en måte å fortsette på uten å gå tom. Helles Syskrin drives derfor i dag kun som et lite hobbyprosjekt – når helsen og kapasiteten tillater det.

Jeg har stor forståelse for at det kan være frustrerende å stå bom fast i en oppskrift, samtidig er min erfaring at de aller fleste finner ut av det meste om man legger vekk arbeidet, og lar hodet holde på med noe annet en stund. Kanskje gå en tur, hente frem et annet strikketøy, lage seg en kopp kaffe, før man henter arbeidet frem igjen og ser på saken med nye og friske øyne.

Fordi jeg har en uforutsigbar hverdag har jeg laget en side med ofte stilte spørsmål, under Lurer du på noe, og en del tips på YouTube -kanalen min. Så trekk pusten om du står fast, drikk kaffen mens den fortsatt er varm og husk at det meste ordner seg.