Har du truffet Lise?

Hvem i all verden er Lise tenker du kanskje. Vel, Lise er en del av følgene etter et morsomt og lærerikt prosjekt. Jeg snakker selvfølgelig om Strikkekraft, Anne Bjørkes ide som endte opp som både strikkefestival, bok og gode vennskap på tvers av landegrensene.

Ferdig før den skulle sendes til fotografering. Nå er Lise si kofte på turne Norge rundt med Anne.

Jeg var relativt ukjent med Norlenders design da jeg ble kontaktet av Anne Bjørke i 2021,

men syntes oppgaven med å lage egne tolkninger av maskinstrikkede design hørtes

spennende ut. Når det senere utviklet seg til å bli et internasjonalt team med designere,

med ulike uttrykk, fikk prosjektet en ny og større dimensjon. Det ble et internasjonalt samarbeid med designere fra Ukraina, Frankrike, England, Skottland, Shetland, Estland og Norge.

Anne og designerene - Vi mangler Ann-Kristin

Det må sies at hele prosjektet har vært fullt av opplevelser. Fabrikkbesøk, historie,

festivaler, men ikke minst de relasjonene som oppsto mellom prosjektdeltagerne var

noe av det mest givende. Hvordan man fikk bygget et nettverk hvor man støttet og heiet

på hverandre i designprosessen. For vi satt alle hver for oss og designet, med stor

geografisk spredning, samtidig som vi skulle være en del av noe større. Når vi sto fast var det godt å kunne søke inspirasjon og støtte i gruppen. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg takket ja til invitasjonen om å være en del av denne fantastiske gruppen med designere, og ikke minst alle de nye bekjentskapne som har kommet som en følge av dette prosjektet.

Prosessen

For min del som vanligvis henter min inspirasjon fra tradisjonsmønstre skulle det vise

seg å være en krevende øvelse å hente ut noe helt nytt fra en så omfattende portefølje

som allerede eksisterte hos Norlender. Og balansere det med at det ikke ble for likt ting

jeg hadde laget før, og samtidig sette mitt personlige preg på tolkningen av Norlenders

tradisjonsstrikk.

Etter flere runder landet jeg på en blomst som jeg ikke har brukt i egne tidligere design. Inspirasjonskilden het Lisa, dermed endte jeg opp med Lise som en passende jåleste søster. For ja, selvfølgelig måtte jeg blinge litt.

Boken, første opplaget forsvant i løpet av den første måneden.

Men prosessen var seig og overraskende krevende fordi jeg hadde fått noen nye rammer, modellen skulle skaleres med en overvidde opp til 150 cm. Det gir noen begrensinger med hensyn til hvilke snitt du velger. Første tanke var en raglansfelling, har aldri vært overbegeistret for rundfelling, men jeg syntes ikke jeg fikk mønsteret til å stemme. Strikk og rekk opp, og begynn på nytt. Jeg forsøkte å plassere det meste av mønsteret nede, og ha bare det gjentagende mønsteret på toppen. Men jeg ble ikke enig med meg selv. På toppen av det hele streiket armene mine fortsatt med jevne mellomrom, så prosjektet bar mer og mer preg av "just in time".

Selfie på hotellrommet for å forevige at den endelig ble ferdig. Fredagskvelden gikk med til å sy på perler på ermene.

Bare dager før innlevering så jeg løsningen. Det ble rundfelling! Med en innvilget kjærkommen utsettelse klarte jeg å komme i mål innen den nye fristen, og med et resultat jeg følte jeg kunne stå inne for.

Fargebruk og dekorering

Jeg strikker som regel kun med to farger og bruker det som utgangspunkt for videre

arbeid og dekorering. På det viset kan jeg la det i større grad være en pågående prosess

enn om alle avgjørelser må tas før jeg legger opp. Da kan jeg la det to-fargede

strikketøyet fungere som et lerret før jeg arbeider videre med hvilke farger jeg tilsetter

etter hvert. Da kan jeg balansere fargebruk på en annen måte, og leke mer med

teksturen som oppstår med broderingen.

Lise si kofte, klar til bruk

Valg av garn

I prototypen som er i boken har jeg strikket med Sol fra Hillesvåg. Den fyller mer enn jeg trodde. Vi strikket opp en modell nummer to til boken i Sølje, men har kommet frem til at om jeg skulle ha strikket den i Sølje ville jeg antageligivs ha måtte gå opp en eller to størrelser. Min versjon nummer to, ble strikket i Tumi fra Rauma. Da endte jeg opp med å gå opp en størrelse, i tillegg til at jeg la opp 4 ekstra masker på ermene. Skjønner det ikke, men jeg strikket merkelig stramt med Tumi denne gangen. De ekstra maskene på ermene felte jeg av i raglan rett etter sammenkobling med bolen.

Etter at jakken ble ferdig strikket, også just in time til Strikkefestival på Vestlia Resort, så har jeg nesten bodd i jakken. Det har nok noe å gjøre med fargene, de passer til svært mye i garderoben min. Og klær som bli mye brukt - det liker vi! Så da er det jo egentlig bare å fortsette på et av de 7 (det kan være flere) prosjektene som ligger og venter på litt oppmerksomhet..

Fargene jeg har brukt i min brune variant

Tumi fra Rauma ullvarefabrikk

F1: 3068 rust

F2: SFN61 Beige melert

F3: 1244 lys blågrønn

Farge på heklekant rundt jakken

Finull fra Rauma ullvarefabrikk

4025 mørk petrol