Hva betyr frihet for deg?

For meg har sommerfugler vært et symbol på frihet, og tekstilet til kjolen min ble kjøpt utelukkende på grunn av motivet. Denim-kjolen med sommerfugl-motiv sydde jeg for noen år siden, og den har blitt en sånn kjole jeg tar på meg når jeg trenger en påminnelse om å følge magefølelsen. Frihet har også alltid vært en av de tingene jeg har trukket frem som viktig for å trives. Men hva legger vi i det egentlig, og i hvilke sammenhenger. 

Mye strev i løpet av uken, men å delta på kurset "Finn din kunstneriske stemme" har stått på ønskelisten i flere år.

Hva betyr frihet for deg? Dette var et av spørsmålene vi stilte oss selv på Nydalen kunstskole i uken som gikk. Vi skulle finne vår egen kunsteriske stemme, og for å finne den må du klare å bli fri og gi slipp. Fri fra forventninger, både dine egne og andres. Og pushe deg gjennom litt ubehag, for holder du deg i kose-sonen skjer det nemlig ikke så mye. 

Jeg hadde lenge gledet meg til kurset, men skal ikke legge skjul på at uken, i tillegg til å være morsom, var svært utfordrende på mange vis. For den viste seg å bli langt mer fysisk krevende enn det jeg hadde forventet. Heldigvis fikk jeg hjelp med transport, kombinert med fleksible pauser, ellers hadde det neppe latt seg gjennomføre.

Så var det de faglige utfordringene da. Jo da, jeg vil gjerne lære nye ting - men når du føler på null mestring over tid - kan det røyne på for selv den mest optimistiske. Men det er noe med å stå i ubehaget, og spørre seg selv om hvorfor man møter noe med mye motstand. Jeg kan her avsløre at det å tegne med pinner ikke var min greie. «Gi meg en pensel eller blyant» sier jeg bare. 

Når oppgavene ble friere kom jeg «hjem» igjen, og med en større  trygghet på hvor jeg hører hjemme og hva som er mitt uttrykk i forhold til fargebruk og komposisjon. Jeg har et figurativt uttrykk, jeg liker å forstå hva jeg ser. Det skal også sies at mine forbilder har alle et figurativt uttrykk, selv om de likevel er svært ulike. 

Skal andres meninger om det jeg lager diktere hva jeg lager eller ikke lager?

Men hva er - eller hva anses som god kunst? Dette er en høyst subjektiv observasjon, men etter å ha gjennomført flere malerkurs er min erfaring at abstrakt kunst anses som mer høyverdig, interessant og kanskje mer intellektuell enn figurativ kunst. Og er det du lager «koselig»,  så anses det ofte som verken høyverdig eller intellektuelt. Jeg har nesten inntrykk av at du har større sjans for å få kunster-kred for 3 streker på et ark (så lenge det er laget i intuitiv affekt), enn for noe som er koselig eller naturtro. Okay- satt litt på spissen, men min erfaring er at det figurative oftere oppfattes som litt enkelt og banalt. 

Til tross for flink lærer og hyggelige kursdeltagere endte uken med et lite mageplask. Etter siste gjennomgang dro jeg ikke fra kurset med fornyet mestringsfølelse, men heller med en følelse av å være hun minst flinke i klassen som ikke kunne male (abstrakt).  Hva jeg hadde holdt på med denne uken ante jeg ikke, men jeg dro ikke hjem med en god følelse. Jeg har sjelden følt meg så talentløs.

Så dårlig og talentløs at jeg erklærte ukens arbeider som opptennings-papir, og angret på investering i både tid, maling og pensler. Gråtkvalt dyttet jeg i meg en kanelbolle, mens jeg øste ut min frustrasjon over følelsen av å ha brukt altfor mye tid og krefter på noe som skulle vise seg å være helt bortkastet. Joda, litt mye følelser, men å skape kunst er både personlig og sårbart.

Det ligger stor frihet i å frigjøre seg fra andres meninger og forventninger, og heller styre etter sine egne ønsker og behov. Når vi tør å lytte til det som føles riktig for oss, får vi det også bedre med oss selv. Vi sier ikke nei til andre, men ja til oss selv.

Sukker, kanel, kaffe og noen som bare lytter er noen ganger alt man trenger. Etter at siste bit av kanelbollen var fortært måtte jeg spørre meg selv om hvem jeg egentlig maler for. 

For friheten ligger i å ikke bry seg om andre liker det du lager eller ikke. Det betyr at du må stå i det ubehaget det er å ikke få andres anerkjennelse for det du gjør, men til syvende og sist er det å få din egen anerkjennelse som burde være det viktigste. For om du kun lager ting for å tilfredsstille andre, risikerer du å miste deg selv. Så rådet er, vær tro mot deg selv. Og når du kjenner på motgang, så kan kanelboller, kaffe og noen som bare lytter -  (har jeg hørt av en venn) - hjelpe.