Jeg skulle bare kjøpe en glidelås
Oppdraget var klart, jeg skulle bare raskt inn på Selfmade, kjøpe en glidelås og kanskje litt vliseline, men så var det rett ut. De fleste som har vært i samme situasjon, vet at dette er nesten i kategori med Mission Impossible, og at den sikreste måten du faktisk kan lykkes med denne oppgaven på, er å sende din ikke-syende mann med en handlelapp som er så tydelig at han ikke må ringe deg underveis. For da kan det hende at du kommer på at du trenger noe mer. Men jeg skal ha for forsøket.
Dette var en av de dagene hvor ryggen kranglet mer enn vanlig, så jeg grep fatt i en handlevogn for å ha noe å støtte meg til mens jeg skulle sikte meg inn mot glidelåsene. Dessverre skjente vognen i feil retning. Jeg tror det må ha vært noe feil med hjulene. Og der, på vei mot glidelåsene, fikk jeg øye på et blått rutete tekstil som jeg var overbevist om kom til å passe perfekt til en jakke jeg hadde strikket før sommeren. Det viste seg at fargen ikke var helt optimal, men det visste jeg jo ikke da. Så etter en liten indre rådslagning trillet jeg bort til klippedisken. Et skråklippet maxiskjørt skulle det bli. Men hvor mye stoff trengte jeg egentlig?
Etter å ha sparret litt med hun som skulle klippe dro jeg til litt ekstra, best å være på den sikre siden, og fant ut at kanskje det ble nok til en bukse eller vest også. Ingen skade skjedd, det ville bare bli en hyggelig bonus. Så bar veien tilbake til kassen, hvor jeg fikk plukket med meg 5 glidelåser, 2 pakker med DIY trukne knapper, symaskinåler, tråd og vliseline. Jeg var ganske fornøyd med meg selv.
Tekstilet ble liggende over sommeren. Det å kjøpe tekstiler og sy av dem er to helt forskjellige ting, og disse korresponderer ikke alltid innen samme kalenderår heller. Så ingen hast eller panikk.
Den beste stolen
Så skjedde det som ikke skulle skje, kroppen min laget litt ekstra krøll. Alt var vondt, å stå, ligge eller gå. Treningsforbud i minst 6 uker var vel egentlig noe av det jeg syntes var tyngst, fordi det er et av de få faste holdepunktene jeg har, samtidig som det har holdt kroppen min i gang. Albert og jeg har noen rolige, korte turer, ikke at han klager. Albert er i grunnen en fyr som kunne levd et langt og lykkelig liv tuslende mellom sofa og kjøkken, kombinert med noen korte tisseturer i hagen.
Buksene er foret ned til knærne. Enkle bukser uten for mange deltajer. Fargen er ikke helt optimal, men nær nok til at det skal fungere. Klippingen tok en del tid for å få mønsteret til å stemme best mulig Jeg broderte uten mønster, det ble litt av sjarmen. Gode verktøy ved pressing av sømmer.
Så ville skjebnen det slik at den stolen som var best å sitte på i hele huset, befant seg i hobbyrommet. Der har jeg kunnet gå litt, ligge litt på det kjølende gulvet og sitte på stolen mens jeg strikker, broderer eller syr litt. Og du gjettet det kanskje, jeg fant frem det rutete stoffet.
Planer endres
Etter å ha sydd ulljakken fikk jeg litt blod på tann. Det var jo litt artig å sy jakker, hva om jeg sydde en jakke og et skjørt? Jeg fant frem et gammelt Burda-mønster, som ble utgangspunktet for jakken. Et blått rutete tekstil kan være litt maskulint i uttrykket, jeg ønsket derfor noen detaljer som gjorde jakken feminin. Som at den var kort, hadde trukne knapper og avrundede hjørner på krage og i fronten. Da jeg var ferdig med jakken (som jeg ikke aner når jeg kommer til å bruke), fant jeg ut at et par bukser passet bedre til jakken enn et langt skjørt. Og så kunne det hende at det fremdeles var nok tekstil til et knelangt skjørt til slutt? Som tidligere nevnt, jeg hadde tatt litt godt i da jeg skulle beregne stofforbruk.
jakken var morsom å sy, det er en stund siden sist jeg sydde meg en blazer Enkel og litt innsvinget her kjører vi full pakke, i alle fall nok ruter vesten som egentlig skulle ha vært et skjørt Vesten er uten detaljer i ryggen, jeg synes det var nok som skjedde foran. Buksen og vesten tror jeg komme til å bli en del brukt.
Valget falt på å sy en helt enkel bukse med glidelås i siden og passepoilerte lommer bak. Etter litt tvil endte jeg opp med å fôre buksene, rett og slett fordi tekstilet er ganske tynt. Det er en viskosekvalitet, helt perfekt for litt varmere årstider. Ved å fôre buksene forlenget jeg bruken litt, og de sitter penere på. Det er som med et foret skjørt vs. et uten, det faller og sitter penere på.
Et skjørt eller...
Så var det skjørtet da. Etter å ha stått og vurdert den siste stoffresten frem og tilbake, innså jeg at jeg ikke hadde nok til det skjørtet jeg egentlig ønsket å sy. Men hva med en vest, det ville jo også passe fint til buksene. Igjen ble et gammelt Burda-mønster hentet frem. For å sette litt personlig preg på vesten valgte jeg å brodere litt på lommene. Blomstene ble en måte å bryte med rutene på, samtidig som jeg ikke tilførte nye farger. Jeg endte opp med kun 2 farger, rett og slett fordi jeg syntes det harmonerte best. Det ble en pynt, uten at det tok all oppmerksomhet fra resten av plagget.
På både bukse, jakke og vest har jeg trukket knappene i samme tekstil for å la dem gå mest mulig inn i tekstilet. Rutene gjør såpass mye ut av seg, så det var for ikke å ha for mye som skjedde på en gang. Det er noe med hvor og hva du skal feste blikket på. Jeg ser bruksområder for både vest og bukse, mens blazeren er jeg litt mer usikker på når kommer til å bli brukt. Sist jeg hentet frem en blazer fra klesskapet, var den grå av støv på skuldrene. Men da blir det vel opp til meg å finne anledningene for den.
Det viktigste har vært at den har vært et artig prosjekt å holde på med i en tid hvor jeg virkelig har hatt behov for noe å holde fast i. Og det er jo slettes ikke verst at en glidelås kan bli til et skjørt – eller nei, jeg mente jakke, bukse og vest. Tre i en faktisk.
Og fordi jeg fortsatt er litt stuck i den gode stolen, så har jeg omsider, juhu, hentet frem delene til vinterkåpen min igjen. Denne gangen tror jeg det faktisk kan være en ørliten mulighet for at det blir en ny vinterkåpe, om ikke før jul, så i alle fall på nyåret. Jeg noterer underveis, så vær forberedt på nye blogginnlegg om kåpesøm. Enn så lenge svinger jeg rundt på stolen min, mens Albert bare venter på at matmor skal skru på varmekablene i hobbyrommet igjen. Om ikke annet så er i det minste kaffen min fortsatt varm.
Kommentarer