Skotsk forvirring
Tekstilet til jakken ble kjøpt på impuls mens jeg hadde noen ledige minutter på Stisjorama. Det er i grunnen ganske imponerende mye man kan rekke å handle på kort tid når man først går inn for saken. Jeg skulle blant annet innom standen til Feskarkona, som hadde reklamert på Instagram med at hun hadde fått inn ullstoffer fra Harris Tweed. Og jeg var ikke vanskelig å lokke inn i fristelse, for kort tid etter havnet to ullstoffer i blåtoner, sammen med litt annet, ned i vesken min.
Antageligvis var vi litt stresset begge to. Det var fullt rundt standen, og selv skulle jeg straks inn og sjekke lokalene før jeg skulle holde kurs. Jeg fikk med meg to merkelapper fra Harris Tweed til å sy på prosjektene mine. Og det sto ikke på mangel på inspirasjon, ullstoffene skulle bli en rutete jakke og et ensfarget skjørt. Da jeg kom hjem, fant jeg ut at det egentlig var mer praktisk å ha en ensfarget jakke, rett og slett fordi jeg er glad i bukser og skjørt med mønster. Så jeg byttet om på tekstilene og valgte å sy jakke av det ensfargede tekstilet istedenfor.
Mønsteret mangler deler
Jeg hadde et jakkemønster som jeg har brukt en gang tidligere, for ca. 15 år siden, som jeg hadde lyst til å gjenbruke. Jakken var en av mine mest brukte jakker den gangen, men hadde nå blitt litt i trangeste laget. Jeg bestemte meg derfor for å sy den i en større størrelse for å ha litt å gå på. Utfordringen var bare at flere av delene manglet, det samme gjorde sømbeskrivelsen.
Heldigvis hadde jeg tatt vare på klippeanvisningen, forklaringen på hvordan du legger delene på tekstilet. Dermed kunne jeg gjette meg til de manglende delene, selv om det var litt vanskelig å gjette på ermekuppelen, da ermene var blant delene som manglet. Jeg tok derfor utgangspunkt i et annet mønster med et tosøms erme og klippet det med litt ekstra sømmonn. Så var det bare å sy det hele sammen.
Jeg ønsket en sjalskrage med litt omslag. jeg syntes ikke det fungerte med bare 2 knapper som jeg først hadde tenkt Med 3 knapper ble jakken litt mer lukket, og satt bedre på Enkel i ryggen, litt innsvinget Knappene på innsiden er koblet til knappene på utsiden for forsterkning Jeg har fått helt dilla på blått...
Google dikter
Det var et par ting jeg stoppet ved: Hvor skulle det være ekstra innleggsstoff, og hvordan var det skulderdelen skulle sys på igjen? Heldigvis hadde jeg den første jakken ennå, men det var likevel et par spørsmål jeg gjerne skulle hatt en fasit på. Løsningen ble Google, som straks svarte på Burda nummer 7027. Og svarene ga mening, og de resonerte godt med hvordan jeg selv hadde tenkt. Da jeg senere fant sømforklaringen, viste det seg at Google hadde diktet litt, men løsningen var bedre enn det som sto i sømforklaringen – og stemte bedre med hvordan jeg selv ville valgt å løse det.
Jeg sydde ferdig det meste av jakken før jeg satte i ermene, som skulle vise seg å bli mer kronglete enn jeg hadde sett for meg. Jeg sydde dem i og sprettet dem ut, alt for hånd, inntil jeg måtte innse at sånn blir det. Jeg la foret til for hånd. Jeg sydde også knapphullene for hånd, da symaskinen min ikke er noe glad i å sy knapphull – egentlig i det store og det hele – og aller minst i tykke stoffer. Men jeg følte jo at det eksklusive tekstilet fordret håndsydde knapphull som et minimum.
Først hadde jeg bare tenkt å ha to knapper og la jakken være litt mer åpen, men syntes det likevel ikke fungerte som jeg hadde tenkt. Så jeg endte med tre knapper og gjorde den samtidig mer lukket. Noe som også gjør den mer anvendelig som en høstjakke.
Fra BMW til Skoda
Det var jo litt stas å ha sydd seg en jakke i Harris Tweed. Og da venninnen min, som selv hadde eid en jakke i Harris Tweed, ga meg komplimenter for jakken, kunne jeg litt kry fortelle at dette også var Harris Tweed. Så la jeg ut et lite detaljbilde av jakken på Instagram som endret på alt, for dermed tikket det inn en liten melding. Det hadde skjedd en misforståelse. Det var kun det rutete tekstilet som var fra Harris Tweed. Tekstilet jeg hadde brukt i jakken, var Shetlandsull.
Ingen stor skade var skjedd, for jeg ville kjøpt tekstilet uansett. Jeg hadde falt for både kvaliteten og fargen. Samtidig fikk jeg en litt sånn: Oi! For jeg hadde sittet og arbeidet med nærmest andakt, og det hele ble nesten litt komisk. Merkelappen er sprettet ut. Jakken mistet dessverre litt av glansen, selv om den fortsatt er like varm og god. Det føltes nesten som å tro at du har kjørt rundt i en BMW, bare for å bli fortalt at det egentlig er en Skoda. Om ikke annet så ble det en annen artig historie rundt jakken, selv om tekstilet ikke lenger var historisk.
Jeg har fortsatt det rutete tekstilet fra Harris Tweed, som jeg vurderer å sy et skjørt av, men jeg er fortsatt i tenkeboksen på om det er et passende prosjekt. Enn så lenge har jeg tenkt å hente frem kåpeprosjektet mitt igjen. Skotsk ull det også, innkjøpt i Edinburgh for 5 år siden. Så kanskje det endelig blir ny vinterkåpe i år?
Harris Tweed, er et verdenskjent, luksuriøst ullstoff som har en helt unik juridisk beskyttelse. For at et stoff lovlig skal kunne kalles ekte Harris Tweed, må det oppfylle tre ufravikelige krav:
Det skal være laget av 100 % ren ny ull som er farget og spunnet utelukkende på de skotske øyene Ytre Hebridene (inkludert Lewis, Harris, Uist og Barra).
Det skal være håndvevd av øyboerne hjemme i deres egne hus og verksteder.
Stoffet skal ferdigstilles på Ytre Hebridene.
Når tøyet har bestått kvalitetskontrollen, stemples det med det berømte «Orb Mark»-symbolet – en jordklode med et malteserkors over. Merket ble registrert i 1910 og har siden blitt selve garantien for at stoffet er ekte Harris Tweed.
Kilde: Wikipedia
Kommentarer