top of page

Livets veier

Forfatterens bilde: Helle SiggerudHelle Siggerud

Lett som en plett, tenkte jeg da jeg ble spurt om jeg kunne fortelle litt om veien min til å bli strikkedesigner. Jeg satte meg ned foran Mac-en og gjorde meg klar for en liten mini presentasjon. Så kom tankene, når begynte denne fortellingen egentlig? Hva og hvem har vært viktige hendelser, mennesker, faktorer på denne veien?


Jeg vokste opp med en mor som sydde, strikket, broderte og heklet. Hun sydde klærne våre, og da jeg ønsket meg klær til dukkene mine lærte hun meg teknikkene så jeg selv kunne lage det jeg ønsket. På barne- og ungdomsskolen var det egne rom med tekstiler og garn, og lærere med solid håndverks-kompetanse. Ikke minst vokste jeg opp i en tid hvor vi hadde en stor grad av frihet, også til å kjede oss.

Bamse Knudsen, med et av mine første "design". Buksen ble strikket før jeg begynte på skolen, så det kan kalles en tidlig kolleksjon. Jeg har ikke truffet helt på strikkefastheten, så jeg har tredd en strikk bak på buksen. Løsningsorientert!
Bamse Knudsen, med et av mine første "design". Buksen ble strikket før jeg begynte på skolen, så det kan kalles en tidlig kolleksjon. Jeg har ikke truffet helt på strikkefastheten, så jeg har tredd en strikk bak på buksen. Løsningsorientert!

Det som virkelig satte tankene i gang var, ville jeg drevet med alt det jeg har holdt på med dersom jeg hadde vokst opp i dag med mobiltelefoner, sosiale medier, en veldig tettpakket fritid og lite tid til å kjede meg?

 

Jeg tror svaret er ja, fordi skapertrangen er en del av personligheten min.  Den har vært der siden jeg var barn. Hodet har alltid jobbet på høygir. Enkelte ganger skulle jeg ønsket hodet tok fri. Men i de periodene hodet har tatt fri, har jeg heller ikke vært meg selv. – Så det har egentlig ikke vært noe å trakte etter.


Samtidig er jeg glad for at jeg vokste opp i en tid uten sosiale medier, og med mye frihet. Om sommeren løp vi ut etter frokost med beskjed om å komme tilbake til middag. Stort sett var det en i gjengen som hadde klokke. Det var egentlig veldig greit, for alle spiste middag kl fem. Vi hadde få fritidsaktiviteter, så vi hadde mye tid som vi selv måtte fylle.

Mange måter å gå tilbake til røttene på. Jeg oppdaget at jeg kjøpte en maken genser i fjor vinter. Buksen er sydd av min mor. Jeg holder på å finne tilbake til sygleden igjen. Kanskje det blir et par nye bukser i løpet av våren?
Mange måter å gå tilbake til røttene på. Jeg oppdaget at jeg kjøpte en maken genser i fjor vinter. Buksen er sydd av min mor. Jeg holder på å finne tilbake til sygleden igjen. Kanskje det blir et par nye bukser i løpet av våren?

Livets Veje

Har du sett filmen Mitt Afrika, med Meryl Streep og Robert Redford? Den handler om den danske forfatteren Karen Blixen, og hennes liv i Afrika. I en av scenene tegner Karen (Meryl Streep) en stork, mens hun forteller historien om en kvinne som opplever ulike former for motgang, før hun returnerer hjem. Historien forteller noe om hvordan vi blir formet av alt det som møter oss på godt og vondt, samtidig som vi søker tilbake til røttene når vi blir eldre. Historien er også kalt "Livets Veje". Dette er en veldig forenklet versjon av historien, og prisgitt min tolkning.

 

Historien om storken var en av de som dukket opp da jeg skulle sette sammen en par slides om hvordan det hele startet. Om den lille lyshårede piken som glemte tid og sted mens hun sydde, strikket, malte og tegnet. Og etter hvert som hun vokste opp så drømte hun om å leve av å skape, før livet banket på, - og banken skulle ha sine faste månedlige innbetalinger.

 Det som skulle være en enkel oppgave satt i gang en masse tanker og refleksjoner.
 Det som skulle være en enkel oppgave satt i gang en masse tanker og refleksjoner.

Humper i veien har jeg hatt mange av, men det er også de jeg har lært mest av. De har gitt meg viktig innsikt i hva som er viktig for meg, og når og i hvilke situasjoner jeg risikerer å miste meg selv. De har alle vært med på å forme meg til å bli den personen jeg er i dag. For det er en erkjennelse at det jeg har lært på veien har vært med på å forme hvordan jeg arbeider som strikkedesigner i dag. Mitt 19-årige meg hadde drømmene, men manglet trygghet, struktur og kanskje viktigst, tålmodighet.


Når jeg nå ble utfordret til å se ting i et større perspektiv ser jeg også at motgangen har hjulpet meg med å finne tilbake til det jeg trenger, og elsker å holde på med. Med de brillene på ser jeg at selv om ting går i motbakke, så er det kanskje en mening med det likevel. Det er rett og slett en del av livets veier.


Om du har lyst til å høre mer om tegnefortellingen om storken kan du ser mer her. https://www.youtube.com/watch?v=YL8jf9wtZAE

Comments


bottom of page