top of page

  Plutselig ble den litt mindre

Forfatterens bilde: Helle SiggerudHelle Siggerud

Oppdatert: 9. feb.

Vi har vel alle vasket noe feil. Spesielt ergerlig er det når det er et plagg vi er glade i. Ikke kunne jeg skylde på noen andre enn meg selv heller. Jeg skylte, strakk, forsøkte å gni den inn med balsam og full pakke. La den i bløt og lot den få noen omganger med strykejernet. Det hjalp noe, men mindre var den, og ikke så den fullt så eksklusiv ut lenger heller. Silken i genseren var det som antageligvis gjorde at det ikke ble full krymp.


Den høye halsen var blitt litt slapp, og korte ermer var blitt enda kortere. Likevel fortsatte jeg å bruke genseren. Den var full av gode minner også likte jeg så godt tweed-effekten i garnet som var en blanding av silke og ull. Genseren var strikket som del av et helt sett jeg hadde sydd med tilhørende silkeskjørt, bukser, jakke m.m.. Garnet var kjøpt i Danmark for 15- 16 år siden og ikke lenger mulig å få tak i. For ja, jeg vurderte faktisk å strikke en ny. Men så dukket det opp en ny problemstilling, som handlet mer om forfengelighet enn om krymping.

Først må jeg spole litt tilbake. Jeg la merke til det mens jeg sto med munnen full av nåler og tilpasset bunaden på en ung og vakker konfirmant. Var det noe feil med speilet? Jeg kikket i speilet for å se hvordan ting så ut foran mens jeg justerte sidesømmene på bunaden, og ble oppmerksom på at det var noen merkelige bulker nedover overarmene mine. Hva søren var dette? Det var bulker og rynker enten jeg hadde armene opp eller ned. Jeg myste nærmere. Var det skjedd noe med speilet? Hadde det blitt sånn "moro-speil" hvor ting ble fordreid? Men den unge og vakre så akkurat lik ut i speilet. Brillene mine, det var sikkert de som var problemet! Men måtte slå det fra meg. Alt annet så jo normalt ut.


Jeg har alltid hatt armer har alltid sett trente ut, enten jeg har trent eller ikke. Det var liksom min greie, mens andre hadde lange og slanke bein hadde jeg slanke armer. Vi får ta det vi får. Ermeløse kjoler og topper har derfor vært noe jeg har brukt uten å tenke noe videre over at kroppen blir eldre.

 

Det er kanskje nå jeg skulle ha kastet meg på styrketrening, men jeg satset på at det var sikkert ble en kald sommer og at det meste holdt seg godt på plass under langermede gensere.

 

Like før jul skulle jeg ut og trengte å pynte meg litt. Og mens jeg dro frem den strikkede toppen som passet til «alt» ble jeg for alvor oppmerksom på at den plutselig ikke var så aktuell lenger. I alle fall ikke uten en langermet genser under. Jeg fant noe annet i klesskapet, men ergret meg over at favoritten ikke lenger kunne brukes som før. Den så jo akkurat så ekslusiv ut lenger heller.

genser og skjørt
skjørtet ble sydd for å høre sammen med genseren. Det ble laget som del av et sett med jakke, bukse, vest, kjole, genser og strikket jakke - hvor alt skulle kunne brukes og mikses og matches med hverandre..

Etter grunding leting i garnlageret klarte jeg å finne et ekstra nøste i riktig kvalitet. Haleluja!


Dermed kunne jeg strikke litt lengre ermer som jeg fikk satt på den gamle genseren. Jeg klipte av vrangborden og strikket ermene lange nok til at de dekket det jeg ville dekke. Det var en balansegang mellom å ha nok garn og hva jeg ønsket å endre. For å drøye garnet forsøkte jeg først å bruke litt av det opprekkede garnet til å forlenge ermene, men det var for slitt og rufsete til at det ble pent. Vask hadde ikke bare gjort genseren litt mer rufsete, den hadde også falmet fargen. Og når jeg strikket med mørkere garn uten «rufs» ble det et skille. Jeg satte min lit til at det ville bli mindre synlig bare jeg fikk presset litt på ermene etterpå på strykejernet. Noe det også gjorde.

 

Jeg besluttet å legge noen ekstra cm til halsen som også var blitt betraktelig kortere etter vask. Først forsøkte jeg å bare rekke opp halvparten av lengden, men vask hadde ikke bare krympet, det hadde også tatt bort elastisitet, så det så helt merkelig ut. Det fungerte heller ikke når jeg brettet ned halsen over det gamle. Så løsningen ble å rekke opp hele halsen. Jeg strikket et par runder med forhøyning bak, før jeg la til inn en ekstra felling for å ha litt færre masker i halsen for å spare garn. I et par av omgangene brukte jeg noe av det opprekkede garnet annenhver pinne for å strekke lengden litt til. Det fungerte greit nok. Halsen ble akkurat lang nok til at jeg synes det ble likt nok som den hadde vært før feilvasking.

strikket genser
Jeg tror ikke de fleste vil legge merke til at nederste del av ermene er strikket med litt mørkere garn. På halsen ser jeg ikke forskjell på nytt og gammelt garn.

Lengden på genseren valgte jeg å beholde, da den stort sett kun brukes til skjørt eller bukser med høyt liv. Ikke hadde jeg nok garn til å strikke en ny vrangbord heller, og det syntes som for mye jobb å klippe den i to for å strikke inn 3 omganger helt nederst.

 

Alt i alt har toppen fått en ny vår. Jeg har fått utsatt noe av det kjedeligste jeg vet, styrketrening. Jeg går vinteren i møte med langermede gensere og en topp med akkurat lange nok ermer til å passe en dame i sin beste alder. Og den lever godt i tråd med mottoet "Ta vare på det du har, eller lag noe du vil ta vare på".

 

PS. Nylig kom jeg over et tips om å legge plagget i en blanding av melk og vann i 4 timer. Jeg har ikke sjekket det ut, men neste gang en favorittgenser kommer ut i størrelse «barn», henter jeg melkekartongen og gir det et forsøk.

 

Siste innlegg

Se alle

コメント


bottom of page