Først må jeg takke alle som har vært innom Helles Syskrin, hver eneste hilsen og kommentar betyr mye. Jeg håper at du vil følge med videre. Tradisjonen tro har jeg brukt tid på å reflektere både over det siste året, men også over alt som ble - eller det som ikke ble.

Dongeribukser er noe jeg alltid har hatt i skapet. Da jeg vokste opp var det Levis 501 som var det helt store. Dongeribukser har også vært en av de få buksene hvor det har vært stor nok variasjon til at jeg kunne finne noen som satt som de skulle. Og ja, jeg har mer enn en, og jeg elsker dem. Men så var det denne forbaskede krympingen i klesskapet da. Til tross for stretch var alt håp ute. Jeg følte meg rett og slett som en godt stappet pølse. Men hva gjør man med gamle

Jeg forsøker å leve etter "Ta vare på det du har, eller lag noe du ønsker å ta vare på". Nå skal jeg ikke påstå at jeg aldri kjøper noe nytt, men jeg velger ofte klær i god kvalitet og fasong som jeg vet at jeg kommer til å bruke i mange år. Klær jeg kommer til å ønske å ta vare på. En av utfordringene med klær i dag er at de er så rimelige at det i mange tilfeller ikke lønner seg å dem sende til reparasjon, fordi det vil være billigere å kjøpe nytt. Men saken blir en litt an

Det er ofte ikke så mye som skal til før et plagg føles, sitter bedre eller ser bedre ut på. Og det at det føles og sitter godt er også ofte nøkkelen til om noe blir brukt. I egen garderobe har jeg jevnlig en gjennomgang av klær som jeg reparerer og justerer på for å kunne beholde dem litt lenger. Det beste for lommeboken og miljøet er jo at vi bruker klærne våre lengre. Da må vi også ta vare på dem.

Det er den tiden på året hvor frontene hardner, og hvor kommentarfelt virkelig viser hva de er laget for! Å skape engasjement. Vi snakker selvsagt om bunad og tilbehør. Solbriller, leppestift, paraplyer, skjorter og fottøy! I disse sakene er det garantert en fordel å ha en master i diplomati før man uttaler seg eller mener for mye om det ene eller det andre. Og la det bare være sagt, hva du putter i eller på bunaden din er din sak - ene og alene!

Når jeg ser tilbake ser jeg at jeg lenge har hatt sans for dyreprint i klær. Bukser, skjørt og skjorter har vært preget av dyreprint i ulike former og farger. Kombinert med blazere og enkle overdeler har de gjort antrekket akkurat litt mer edgy eller frekkere uten å tippe over. Håper jeg i alle fall.

Jeg får ofte spørsmålet om jeg ikke savner bunadsømmen, eller det å sy. Selvfølgelig er det mye jeg savner.

Jeg hadde lyst til å sy meg et brunt maxi-skjørt i skinn. Modellen jeg hadde sett meg ut hadde jeg funnet på Pintrest. Egentlig ganske enkel

Tidligere hadde jeg en jobb som krevde en presentabel garderobe, i kombinasjon med at den burde være praktisk i forhold til at jeg reiste en

Vi har vel alle vasket noe feil. Spesielt ergerlig er det når det er et plagg vi er glade i. Ikke kunne jeg skylde på noen andre enn meg sel

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at jeg sto med åpen buksesmekk. Hvor lenge hadde jeg gått sånn? I løpet av dagen hadde glidelåsen sagt takk