Dongeribukser er noe jeg alltid har hatt i skapet. Da jeg vokste opp var det Levis 501 som var det helt store. Dongeribukser har også vært en av de få buksene hvor det har vært stor nok variasjon til at jeg kunne finne noen som satt som de skulle. Og ja, jeg har mer enn en, og jeg elsker dem. Men så var det denne forbaskede krympingen i klesskapet da. Til tross for stretch var alt håp ute. Jeg følte meg rett og slett som en godt stappet pølse. Men hva gjør man med gamle

Jeg forsøker å leve etter "Ta vare på det du har, eller lag noe du ønsker å ta vare på". Nå skal jeg ikke påstå at jeg aldri kjøper noe nytt, men jeg velger ofte klær i god kvalitet og fasong som jeg vet at jeg kommer til å bruke i mange år. Klær jeg kommer til å ønske å ta vare på. En av utfordringene med klær i dag er at de er så rimelige at det i mange tilfeller ikke lønner seg å dem sende til reparasjon, fordi det vil være billigere å kjøpe nytt. Men saken blir en litt an

Det er ofte ikke så mye som skal til før et plagg føles, sitter bedre eller ser bedre ut på. Og det at det føles og sitter godt er også ofte nøkkelen til om noe blir brukt. I egen garderobe har jeg jevnlig en gjennomgang av klær som jeg reparerer og justerer på for å kunne beholde dem litt lenger. Det beste for lommeboken og miljøet er jo at vi bruker klærne våre lengre. Da må vi også ta vare på dem.

Du vet når du går inn i et prøverom og ender opp med å få buksene knapt opp til lårene. Jeg har stått i prøverom, halt og dratt, nesten stanget hodet i veggen i et fortvilet forsøk på å tvinge bukser over lårene. Og der, nesten etter at hempene har røket så sitter den som støpt i livet. Utfordringen er bare at lårene mine er uten blodtilførsel. Og passer buksen over lårene, da må den gjerne snurpes inn andre steder. Med mange nok sånne opplevelser er det lett å tenke at det

Du har kanskje allerede startet sommerferien? For noen så er drømmeferien ensbetydende med å sette kursen sydover, for andre så er det en uke på fjellet eller en storby som lokker. Eller så finner du rett og slett kanskje roen hjemme?

Når jeg ser tilbake ser jeg at jeg lenge har hatt sans for dyreprint i klær. Bukser, skjørt og skjorter har vært preget av dyreprint i ulike former og farger. Kombinert med blazere og enkle overdeler har de gjort antrekket akkurat litt mer edgy eller frekkere uten å tippe over. Håper jeg i alle fall.

Jeg hadde lyst til å sy meg et brunt maxi-skjørt i skinn. Modellen jeg hadde sett meg ut hadde jeg funnet på Pintrest. Egentlig ganske enkel

Tidligere hadde jeg en jobb som krevde en presentabel garderobe, i kombinasjon med at den burde være praktisk i forhold til at jeg reiste en

De som har fulgt bloggen min gjennom årene vet at mine egne sømprosjekter har en tendens til å balle på seg. Utfordringer som knapphet på te

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at jeg sto med åpen buksesmekk. Hvor lenge hadde jeg gått sånn? I løpet av dagen hadde glidelåsen sagt takk