Gleden ved å planlegge et nytt prosjekt
Høsten har alltid vært min favorittårstid. Jeg liker den friske luften, de vakre fargene og følelsen av kos og innehygge med ullpledd og stearinlys etter en lang og fin sommer. Joda, det er år hvor jeg kanskje synes at høsten kommer vel fort. Vi har alle friskt i minne somre hvor slagstøvlene brukes langt oftere enn shorts, eller hvor vi ikke en gang rukket å ta av korken på solkremen før høsten melder sin ankomst.
Så har jeg også et spesielt forhold til ull i alle former. Jeg er nemlig en skikkelig frysepinne, og er redd for å fryse. Mer redd for å fryse enn jeg er for trekk faktisk! Jeg har ennå minner om et arbeidssted hvor pulten min var plassert rett under et luftuttak, og hvor jeg satt med skjerf, to lag med ull på overkroppen, ullbukse og pulsvanter mens jeg skulle snekre sammen PowerPoint-presentasjoner og mye annet som krevde at jeg satt noenlunde stille foran pulten min.
I hobbyverkstedet er det derfor sjelden kjølig. Nå har jeg også en firbent assistent som er av typen varmesøkende, og hans favorittsted om vinteren i verkstedet er oppå varmekablene. Legger jeg et ullpledd på varmekablene, desto bedre. Heldigvis! Her er det med andre ord ingen krangel om styring av termostaten.
Ull og ruter
På Stitsjorama i år rakk jeg innom standen til Feskarkona Miriam og kjøpte med meg et lite utvalg av tekstiler som jeg tenkte kunne utgjøre et fint tilskudd til høst- og vintergarderoben. En deilig, tykk, kobberbrun ulljersey skulle bli genser, et rutet stoff skulle bli bukse, og i tillegg så kjøpte jeg med meg noen meter med tekstil fra Harris Tweed. Planen var en rutete jakke og et ensfarget skjørt, men jeg snudde om på planene fordi en rutet jakke setter større begrensninger på hva den kan brukes til. Og en rutet jakke og bukse ble litt i overkant selv for meg som elsker ull og ruter.
genseren er helt enkel, og kan brukes til både skjørt og bukser kragen kan ligge delvis åpen eller være lukket etter hva jeg ønsker Lommene på buksen. De er jukselommer, men fin pynt. en liten helpe er praktisk hjelp når du skal dra opp glidelåsen Inspirasjon, blått, brunt og litt grått Genseren hvor kragen ikke er kneppet igjen
Når ting drar seg
Jeg syr sjelden i jersey, selv om jeg liker kvaliteten i bruk. Men det er også i de tilfellene jeg gjør det at jeg kjenner på at symaskinen min har sine klare begrensninger. Stoffet drar seg, og det er vanskelig å få pene sømmer. Alle de innvendige sømmene kan jeg sy med overlock, men synlige sømmer må jeg sy med vanlig symaskin. Jeg vet det finnes egne symaskiner som er beregnet for å sy slike sømmer, men jeg ser ikke helt at jeg kan forsvare et slikt kjøp med tanke på hvor lite jeg ville brukt den.
Om vi ser bort fra frustrasjonen over sømmene, så var genseren rask og enkel å sy. Jeg tok utgangspunkt i et easy-mønster fra Burda, mens jeg laget kragen større. Den er åpen på den ene siden, men kan lukkes med en knapp dersom jeg ønsker det. Fordi tekstilet var tungt, så dro det seg en del, noe som gjorde at jeg burde ha klippet mønsteret i en mindre størrelse. Men jeg tenker at kvaliteten gjør at det må passe fint til en kjole, nettopp fordi det har såpass mye tyngde. Men det må bli et annet prosjekt. Genseren er forøvrig helt nydelig å ha på seg, så det er ikke utenkelig at det likevel blir flere prosjekter i denne kvaliteten. Mulig jeg må vurdere å utvide maskinparken min likevel...
Buksene
Noe av det jeg likte med tekstilet til buksene, er at til tross for at det er mønstret så er fargene så nøytrale at jeg kan bruke de fleste farger til dem. Jeg laget buksene basert på Sonja-mønsteret fra Fabric, men jeg har «hacket» det av flere grunner. Jeg foretrekker blant annet å ha glidelås i siden fremfor midt bak. I tillegg så smalnet jeg beina noe og la til litt ekstra tekstil midt foran av hensyn til mønsteret. Jeg ønsket at stripene skulle gå rett opp, fremfor at de skulle ende i en V midt foran. Om jeg hadde sydd i et ensfarget stoff, ville det ikke dette spilt noen rolle. For å kompensere for det ekstra stoffet la jeg inn innsnitt foran.
Buksene fikk også lommer bak som den eneste pynten. Det skjer såpass mye allerede på grunn av rutene. Jeg valgte også å fôre buksene. Det gjør dem behageligere å ha på seg, og de sitter penere på. Jeg pleier å la fôret gå ned til rundt knærne. Da kommer det ikke i konflikt med eventuelle støvletter, og det pleier å holde fint.
Tekstilet raknet lett så jeg valgte å bruke vliselin når jeg laget de trukne knappene til lommene. De første forsøkene uten limstoff ble relativt mislykkede, men med vliselin så gikk det helt fint. Tekstilet i buksen vider seg en del ut ved bruk, så jeg var glad for at jeg laget buksen såpass trang som jeg gjorde. - Ikke så trang at jeg tenkte at det kom til å bli et problem å sette meg ned, men den satt godt når den var ferdig sydd.
Gleden ved å planlegge et nytt prosjekt
Jakken er ferdig klippet og underveis, men har fortsatt litt arbeid igjen. Men det er jo noe av det fine med slike prosjekter. Du kan glede deg til dem når du kjøper tekstilet, planlegge når du skal bruke dem og bruke tid i hobbyrommet med noe du liker å holde på med. Samtidig er det en av de tingene du kan gjøre i ditt eget tempo.
For mens naturen skjemmer oss bort med vakre høstfarger kan jeg krype opp i sofaen, med en kopp te og ullpledd sammen med assistenten, samtidig som jeg planlegger og gleder meg til nye prosjekter.
Joda, høsten er en fin tid.
Kommentarer