Visste du at strikking er bra for helsen?

Om du strikker så vet du da antageligvis allerede at strikking hjelper deg med å slappe av. Jeg kaller det Masketerapi. Men at et nytt strikketøy også kan være kontaktskapende var jeg ikke like klar over, men det skal jeg komme tilbake litt senere i innlegget.

Forrige uke lå jeg «på lading» for å få med meg en utstilling som åpnet på Nasjonalmuseet 15. mars. Utstillingen, En sammenhengende tråd, er en liten utstilling som handler om strikking. Og midt blant noen få strikkeplagg henger mine «Lises Vottar» i selskap med «Norlenderlesten» av Robert «Hardbarka» fra boken Strikkekraft. Og ja, jeg er ganske så kry over å ha laget noe som har blitt innkjøpt av Nasjonalmuseet.

Helt øverst til høyre henger Lise sine vottar.

Masketerapi - Terapi i hver maske

Strikking er så mye mer enn en hobby. Det er også terapi. Og nei, det er ikke noe vi strikkere har funnet på for å rettferdiggjøre garnkjøp på. Selv om jeg skal innrømme at å kunne argumentere med at store garn-lagre er mer enn bare god isolasjon i tider med kulde og høy strømregning, men også medisin - kjennes faktisk helt på sin plass. Alle som strikker kjenner godt til følelsen av endorfinene (lykkehormonene) som utløses ved å stå foran en vegg med vakre garnnøster og gleden ved å planlegge et nytt prosjekt.

Men altså, helt seriøst, flere har forsket på effekten av håndverk på ulike lidelser, som angst, depresjon, smerter, og faktisk demens. Og funnene er tydelige. Det er merkbare helsegevinster.

For det er ikke uten grunn at i skrivende stund #knittingismyyoga er brukt over 834 000 ganger, eller at #knittingismytherapy er brukt 378 000 ganger på Instagram.

Dr. Harvard Benson, en amerikansk lege, kardiolog, grunnlegger av Mind/Body Medical Institute ved Massachusetts General Hospital i Boston, og forfatter av boken "The Relaxtion Response". I boken forteller han om hvordan strikking hadde samme effekt på pasientene som yoga. Pulsen og hjerterytmen gikk ned. Men i motsetning til yoga sitter du igjen med et fysisk resultat som du også har glede av senere.

En helsearbeider, som var spesielt opptatt av helsegevinsten ved strikking, fortalte meg om en studie som var begynt etter at en hjertepasient hadde hatt endringer i hjerterytmen hver kveld mellom kl. 21 - 23 om kvelden. Legen hadde lurt på hva som skjedde om kvelden som gjorde at hun tydeligvis slappet bedre av. "Da strikker jeg", svarte pasienten. Min bekjente kunne fortelle om flere eksempler på hvordan kronisk syke, og kreftpasienter holdt ut med både angst og smerter takket være strikking.

Til venstre i bildet ligger strikketøyet. Jeg spurte en av guidene om det virkelig stemte, noe han kunne bekrefte. De innsatte strikket, det holdt dem roligere. Roligere innsatte betyr også mindre konflikter.

At det også er viktig for angst og depresjon vitner aktiviteter i fengsel om. Ja du leste riktig, i fengsel. Da min datter hadde praksis som aktivitør i et fengsel, lærte hun innsatte å strikke. Selv i det beryktede Alcatraz, utenfor San Fransisco, satt de mest herdede forbrytere og strikket. Jo da, det er faktisk ikke utenkelig at selveste Al Capone strikket for å få tiden til å gå, eller kanskje kjente han også på angst og depresjon i møte med regimet i USAs mest rømnings sikre fengsel. - Det var ikke et trivelig sted, selv som besøkende og turist i 2016.

Terapeutisk strikking

I en britisk spørreundersøkelse fra 2015 deltok 3500 strikkere. Studien, som ble publisert i, British Journal of Occupational Therapy, viste at jo mer strikking, desto mer ro og lykke.

Betsan Corkhill, en britisk fysioterapeut, anses som en pioner innen terapeutisk strikking. Ved smerteklinikken på Royal United Hospital i Bath, har hun gjennom en årrekke organisert egne strikkegrupper. Corkhill utga boken «Knit for Health & Wellness» i 2015, hvor hun forteller om fordelene ved strikking og hvordan det kan endre ens liv:

Noe av de hun har forsket på er hvordan strikking har hjulpet mot smerte, depresjon, angst, stress, sorg, rusmisbruk, ensomhet, parkinson, kreft, høyt blodtrykk, konsentrasjonsproblemer, overvekt, ADHD og demens.

Strikketøyet som ice-breaker

 At strikking er terapi er en ting, men strikketøyet har også en noen andre superkrefter i tillegg. Det er enmlig ingen sak å reise alene på strikketreff. Er du på strikkekafé eller -festival er strikketøyet til naboen noe som kan avstedkomme mange interessante og hyggelige samtaler. Fabling over favoritt- fibre, fargevalg, yndlingspinner, osv. osv.. Men at det også var noe som inviterte til samtaler mellom fremmede på offentlig transport har jeg ikke tenkt så mye på før sist helg.

Kaffe og strikketøy kan være godt enkelte ganger bare for å trekke seg tilbake, søke ro og refleksjon. Andre ganger kan det vært en invitasjon til en samtale, nye bekjentskap, inspirasjon eller gode historier.

Men lørdag var altså dagen for strikkeprat med nye bekjentskap. Allerede på vei til utstillingen var det en kar på T-banen som lurte på hva jeg strikket på, og det hele utviklet seg til en kort, men hyggelig samtale om strikking før han skulle av. Da jeg senere samme dag hadde satt meg ned på kafé med kaffe og strikketøy, oppdaget jeg at to damer like ved hadde en liten «diskusjon» om strikketøyet mitt. Og dagen sluttet ikke med å overraske, for ikke lenge etterpå befant jeg meg i en ny hyggelig samtale med kvinnen som satt ved siden meg i kaféen, og som også hadde lurt på hva jeg strikket på. Men jeg har opplevd det før, at strikketøy kan være en åpning til uventede opplevelser og bekjentskap.

Det er spesielt en opplevelse jeg hadde for mange år siden hvor jeg pendlet fast med toget til jobb som har festet seg. Dette var fortsatt på den tiden hvor jeg strikket i hemmelighet for kollegaene mine, og strikking på toget var min terapi før og etter jobb. Jeg satt ofte på omtrent samme plass i toget, som så mange andre rundt meg. Et par dager i uken la jeg merke til at tre tenåringer, med det jeg vil tippe hadde et Afrikansk opphav, kikket bort på meg. De pekte og diskuterte og jeg skal innrømme at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle tolke oppmerksomheten de ga meg.

Etter at dette hadde gjentatt seg over flere uker skjedde det noe uventet. Jeg hadde satt meg på en seterad lenger bak det jeg pleide, dermed skjedde det uventede at alle som satt rundt meg reiste seg 4 stasjoner tidligere enn det jeg var vant til. Og plutselig hadde jeg 3 tenåringer som flokket seg rundt meg. Det viste seg at de var nysgjerrige på hva jeg holdt på med. De hadde nemlig aldri sett noen strikke før. Så mens jeg viste, fortalte og lånte ut strikketøyet, fikk vi en fin prat. De fortalte åpent om hva de holdt på med, om drømmer og viste seg som 3 tenåringer med mye humor og pågangsmot. Men også en sårbarhet, og om motgang som de fleste av oss "innfødte" ikke tenker på. En av dem delte en drøm som han ikke fikk støtte for hjemme, og den dag i dag hender jeg lurer og håper på at han fikk mot til å følge den drømmen han delte med en fremmed dame over et strikketøy, en tidlig morgen på vei til Lysaker.

Jeg strikker, derfor er jeg .. Fritt tolket fra - Cogito ergo sum, jeg tenker, altså er jeg, er jeg, René Descartes

Om du ikke har begynt å strikke ennå, vel da vet jeg ikke hva som skal til for å overbevise deg. Men, ta gjerne et tur innom Nasjonalmuseet og sjekk ut «En sammenhengende tråd…". Lise sine vottar er et resultat av mange år med masketerapi. For bak mitt liv som strikker og tekstildesigner, ligger det år med håp, kreativitet, motgang, livsglede, mer motgang, terapi, nye vennskap, gode historier, smertelindring, drømmer og enda mer håp.