Hjerte for Ego-strikk

Det er litt belastet det der, ego-strikk. Det insinuerer at det er noe som ikke er helt greit - for ingen vil vel være ego? Eller er det akkurat det vi trenger, å ta flere pauser. Og det er her verdien av hobbyer kommer inn, det er nemlig noe vi gjør for vår egen skyld. Om du lurer, ja det er behørlig dokumentert at strikking er bra for helsen. Så jeg velger å starte det nye året med å slå et slag for mer ego-strikking.

Det er neppe uten grunn at #strikkglede er brukt over 740´ ganger eller #knittingismytherapy er brukt omtrent 400´ ganger på Instagram. Det er nemlig behørlig dokumentert at ved strikking så går pulsen ned samtidig som det gir en følelse av velvære. Men før noen nå tenker at de bidrar med noe helsebringende ved å bestille strikkegensere fra kollegaen som strikker, så er både det et stort MEN - og et stort NEI her. Helsegevinsten kommer IKKE dersom strikkingen blandes med tidsfrister og forventninger. Heller tvert i mot.

Cashmere er langt fra det rimeligste garnet man kan velge, men jeg har funnet ut at det er noe av det bedre å ha på seg også om man er i kategorien - blir plutselig veldig varm.

For de fleste så er akkurat det å ikke ha krav, tidspress eller forventninger som gjør strikking til god helse. Om du lurer på hvorfor flertallet av de som utøver håndverket ikke strikker på bestilling for andre, så er det fordi et slikk oppdrag tilfører elementer til strikkingen som heller gir stress og dårlig nattesøvn, - enn lave skuldre og en følelse av "ZEN". Det er verken kos eller gøy lenger, og restitusjonen forsvant før du rakk å legge opp den første masken. Å strikke til dem man har nærest og kjærest blir noe annet. Det er gaver man gir med kjærlighet.

Bevar gleden i det du gjør

Bare i løpet av det siste året har jeg fått med meg at flere strikkedesignere har kastet inn håndkleet. At det er vanskelig å få økonomi i en slik virksomhet, er ofte underkommunisert. I alle fall om du regner på alle timene som ligger bak utviklingen av nye design. Om du legger til utstrakt ulovlig deling av strikkeoppskrifter - til regnestykket, så blir det svært tøft for en liten aktør som har små marginer.

Kjensgjerningen er at det er et fåtall som lykkes med å få økonomi i prosjektene sine, samtidig er de som lykkes til stor inspirasjon, og forbilder, for alle som går med en designer-spire i magen. Andres suksess kan være en fin påminnelse om at det er mulig, og må ikke tolkes som en bekreftelse på at man selv ikke har lykkes. Men man må selv finne sin vei og må gjøre det på sin egen måte.

Likevel, det argumentet som de fleste har dratt frem som den viktigste årsaken til at de gir seg, er at de savner hobbyen sin. Den aktiviteten som ga dem ro og rekreasjon utviklet seg til å bli det som ga dem stress og dårlig nattesøvn. Og når gleden blir borte, så forsvinner også kreativiteten og motivasjonen for å fortsette. Det er få ting som dreper kreativitet så effektivt som stress.

Oslo-luen fra Petite Knit er en av de luene jeg har strikket flest ganger. Enkel, samtidig som jeg synes at den både sitter godt på og holder varmen godt. Den er strikket med en tråd silk/Mohair, kjøpt på Makeri 14 i Gamla Stan, og 1 tråd merino fra KFO. Fargen passet godt til skjerfet fra MOO. Og fargene er som vanlig valgt ut med omhu...

Hjerte for ego-strikk?

Jeg har innimellom tenkt at det at kroppen min satte full stopp for nesten all aktivitet i lang tid, var en gave. Riktig nok ikke en jeg ville valgt selv, men den ga meg mye tid til refleksjon som jeg ikke ville hatt ellers. Når jeg endelig kunne begynne å strikke litt igjen, så prioriterte jeg kun ego-strikk. Strikking kun for min egen skyld. Først 10 min, så 2 x 10 minutter, ikke hver dag, og litt etter litt kunne jeg strikke litt mer igjen.

Fortsatt strikker jeg ikke hver dag, og med mange pauser. Men jeg koser meg med det, og fant ut at jeg har savnet ego-strikk. Ingen krav til å lage noe nytt, ingen som skulle mene noe om det jeg laget, ingen rammer - så det skulle være enkelt å skalere opp i flere størrelser, bare strikke for kosens skyld. Jeg har måttet gå noen runder med meg selv om jeg skulle utgi flere design igjen eller ikke, - strikkingen har virkelig vært og er fortsatt terapi i krevende tider, og selve formålet med strikkingen. Alt utenom blir ren bonus.

Fordi hverdagen min er så uforutsigbar, gjør det planlegging og og tidsfrister til en utfordring. Det skaper stress og forventningspress som kroppen min ikke håndterer spesielt godt. Så når det først kommer et nytt design som blir tilgjengelig for andre, så har jeg gjort det ene og alene for min egen skyld. En ren bonus. Desto hyggeligere er det når det tas så godt i mot, som Josefines votter har blitt. Tusen takk, det betyr mye.

Ta vare på gleden i det du gjør. Jeg ser på prosessen når jeg strikker nye ting som lek, nysgjerrighet, utforskning og til slutt mestring når jeg endelig har knekt en kode - eller funnet ut hvordan noe bør løses.

Mer enn et prosjekt

Når livet ikke blir som man hadde håpet, så forsøker jeg å glede meg over det jeg har fått til, samtidig så minner jeg meg selv om at det ligger mye læring i gå på trynet innimellom. Kanskje vi rett og slett må være litt rausere med oss selv.

Nå tilhører jeg kategorien "har veldig mange prosjekter gående på en gang". Noe av det er ren egostrikk, og kommer aldri til å utgis. Det er mitt og bare mitt.

Andre ting har jeg håp om at kan bli noe mer. For meg er strikking først og fremst et rom for ro og rekreasjon. Når gleden får være i sentrum, kan resten komme – eller la være. Det som skal komme, det kommer når det kommer. Jeg har vel kommet dit at jeg aksepterer at ting tar tid. Hvordan spiser man en elefant? En bit om gangen.

Godt nytt år, og du - ikke glem å kos deg med strikkingen din.