Bukse med passepoilerte lommer

Jeg har et mål om, i løpet av vinteren, å få brukt en del av tekstilene som har hopet seg oppgjennom flere år. I dette stoff-lageret ligger det både mange planer og gode øyeblikk med inspirasjon. Jeg kan vel trygt si at stabelen med tekstiler også er et uttrykk for tidsoptimisme. For det er jo et men. Tiden strekker liksom aldri helt til, og så skjer jo det som ofte skjer, nye prosjekter sniker i køen også blir noe liggende så lenge at du ikke lenger husker hva du hadde tenkt.

For å få frigjort plass, og mer oversikt donerte jeg nylig et lite utvalg til tekstil-fagene på Edvard Munch vgs, rett og slett fordi det er mindre enn litt sannsynlig at jeg kommer til å sy ferdig den litt rå og kule kjolen jeg hadde planlagt å sy i slutten av 30 årene. Det toget har gått! Tekstilene har fått nye eiere og kommer forhåpentligvis bedre til nytte der de er nå.

På denne ullbuksen har jeg kun laget jukselommer. De er kun til pynt.

Det er som sagt ikke alltid jeg husker hva jeg har tenkt når jeg graver i gamle skatter. Lengden kan gi meg en pekepinn, under en meter - sannsynligvis et skjørt. Under 1,5 meter, muligens en bukse, eller en kort jakke. Nærmer vi oss to meter er det ofte jakke og skjørt - jeg kjøpte mye tekstiler til drakter i perioden jeg jobbet på kontor (eller hadde en ordentlig jobb i følge min mor), og kommer vi opp i 2,5 meter da har jeg sannsynligvis tenkt bukse og jakke.

Jeg har fått en forkjærlighet for bukser med veldig høyt liv. Jeg husker med gru da bukser med korte liv var på moten. Det var omtrent klin umulig å få tak i bukser som nærmet seg navlen. jeg husker også fortvilelsen da jeg ble oppmerksom på at genseren ikke var lang nok til å dekke glipen mellom bukse og genser da jeg bøyde meg ned på jobb. Du måtte i alle fall sørge for å ha anstendig undertøy om ikke annet når du skulle bøye deg ned. Takk og lov for at bukser med høyt liv er kommet på moten igjen.

Dette tekstilet kan muligens ha vært tiltenkt en jakke, men jeg fant ut at jeg hadde mer lyst til å sy en bukse med høyt liv nå som jeg hadde jobbet frem et grunnmønster. Selve klippingen gikk relativt greit, det krever litt ekstra pirk når du klipper i mønster for at det skal stemme. Men mange knappenåler og litt tålmodighet så går det som regel greit. Da jeg tidligere klippet bunadsliv som skulle matche helt klippet jeg ofte den ene delen som jeg så nålet fast til tekstilet under før jeg klippet den andre delen. Da oppsto det sjelden forskyvninger på mer enn et par millimeter.

Brennprøve

Jeg har sydd i samme tekstil tidligere, bare i en annen farge, men kunne ikke huske at det var så vanskelig å stryke helt ut, selv om det skal være 100 prosent ull.. Jeg ble så usikker at jeg tok en brennprøve,

En brennprøve kan være nyttig om du er usikker på hva tekstilet inneholder.

• Ull vil gjerne krølle seg litt, det tar ikke så lett fyr.

• Når det brenner så er det med en oransje flamme, og vil slukke seg selv.

• Det lukter av brent hår, noen ganger kjenner du nesten lukten av ull.

• De brente flatene gir en krispy aske som er lett å knuse.

  
  

Brennprøven avslørte at om det er andre fibre i tekstilet så er det minimalt. Tekstilet sjekket av på alle punkter i testen.

Det hetter seg at åpning på klær til kvinner skal gå mot venstre. Gylf, splitt, knapping etc.

Passepoilerte lommer

En passepoilert lomme kan gi et litt ekslusivt uttrykk på et plagg, litt sånn prikken over i-en. Det er en diskret lomme, og brukes mye på dressbukser og blazere. Men den kan også brukes på kjoler og skjørt i ulike former. Lommen fordrer at du har tatt en del valg før du setter i gang. Du klipper hull i stoffet, det er dermed noen valg som er irreversible.  Skal du ha hempe til lukning, skal den være tradisjonell, med klaff etc. Noen valg kan du gjøre underveis, men det fordrer fort litt ekstraarbeid. For å avdramatisere det litt, går alt skeis er det selvfølgelig mulig å sy igjen hullet, og sy en utvendig lomme over.

Jeg er glad i lommer, men denne gangen var jeg i tvil. Jeg syntes tekstilet var litt tynt og at "alt" syntes under, men var lite lysten på å skulle fore buksen. Dessuten syntes jeg at gylfen gjorde mer enn nok ut av seg, om det ikke skulle bli flere elementer i fronten. Det var også et spørsmål om jeg ville ha nok tekstil til å klippe lommer som matchet med mønster ved en lomme i sidene. Løsningen ble å lage passepoilerte lommer bak. En slik baklomme kan lages som en ren jukselomme, for du bruker den sjelden til noe annet enn pynt, eller med lommepose. Jeg valgte det siste. Det er litt mer jobb, men det føltes greit for lommene hjalp faktisk til å skjule trusekanter som fort kunne bli synlig under det tynne stoffet.

Jeg brukte litt tid på å finne riktige knapper, for jeg ønsket ikke at de skulle ta for mye oppmerksomhet. Lommene er bare en liten detalj, i en ellers enkel bukse.

Ingen sikker favoritt

Jeg er litt usikker på om dette blir favorittbuksen denne høsten. Tekstilet er såpass tynt at det fordrer riktig valg av undertøy ved bruk. Mulig den får et for om jeg får ånden over meg. For selv om den sitter greit, med riktig undertøy, så er det et eller annet med at jeg føler at den skrukker og at jeg ikke får strøket den helt ut som irriterer meg. Men fargen er fin, det er i alle fall noe.

På Stitsjorama skal jeg holde kurs i hvordan du kan sy passepoilerte lommer. Dette kurset er dessverre fullt, men send meg gjerne en melding om det er av interesse å sette opp et lite kveldskurs, eller en lørdag formiddag i Oslo-området.