Julehilsen

Først må jeg takke alle som har vært innom Helles Syskrin, hver eneste hilsen og kommentar betyr mye. Jeg håper at du vil følge med videre og benytter anledningen til å sende en liten julehilsen. Tradisjonen tro har jeg brukt tid på å reflektere både over det siste året.

Om du er relativt ny følger kan jeg fortelle at Helles Syskrin er en liten hobbyvirksomhet bestående av designeren/bloggeren Helle og assistenten Albert. - Albert er en 9 år gammel dachs med svært begrensede oppgaver utover det å være nabolagets selvutnevnte vaktbikkje, mest kjent for å sove mye på jobben - men går til gjengjeld aldri glipp av et måltid.

Julehilsen fra Oss i Helles Syskrin.

Tilbake til begynnelsen

Helles Syskrin begynte som et sted hvor jeg delte min glede og kjærlighet til håndarbeid. For 15 år siden fikk jeg absolutt ingen plusspoeng for å kunne strikke eller sy. En leder kommenterte at det hadde overrasket hen at jeg som virket så frempå, kunne holde på med sånne gammeldagse bestemor-hobbyer. Den samme lederen hadde sett på det som negativt - inntil vedkommende forsto at jeg var flink til det jeg holdt på med. Da jeg fikk en omtale i et ukeblad, snudde det til å bli noe litt eksotisk, som å være flink til å bygge modellfly eller drive med Taksidermi (jeg tror hen hadde syntes det hadde vært bedre), men fortsatt i kategorien som - artig men litt unyttig kunnskap.

Men på bloggen kunne jeg (i hemmelighet for kollegene) nerde fritt om strikkefasthet, søm-teknikker, dele prosesser fra en ide til noe som endte opp til å bli noe helt annet. En god blanding av galskap, kjærlighet og mye inspirasjon.

For en del år siden tok livet en ny vending, og interessen for bunader utviklet seg til å bli en levevei. Sakte men sikkert gikk Helles Syskrin fra å være en liten blogg til å bli et travelt verksted for bunadsøm. - Før livet på nytt tok en brå og uventet vending - eller bråstopp. Om du har fulgt med meg en stund har kanskje fått med deg at kroppen har gitt meg begrensninger jeg gjerne skulle vært foruten, og at livet ikke alltid blir som man hadde tenkt, ønsket, drømt om eller håpet. Men det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen. I dag er Helles Syskrin tilbake til utgangspunktet – en kjær hobby og et kreativt rom for inspirasjon og rekreasjon.

Jeg kan ikke huske sist jeg strikket så mye - bare for min egen skyld. Det har vært godt, og viktig for å finne tilbake til skapergleden, men også kjenne på det terapeutiske i strikkingen som kan bli borte om den endres til noe hvor du må produsere eller prestere. Jeg har ikke sluttet å lage nye design, men har ikke som et mål å utgi noe. Det blir en bonus.

En liten oppsummering

I løpet av året har jeg fått reist og opplevd mye hyggelig. Blitt inspirert og fått erfare at vi lærer så lenge vi lever - så lenge vi er åpne for det. Og jeg tenker at det er kanskje i de meste krevende situasjonene vi har mest å lære. l alle fall om oss selv, og hvordan vi takler motgang. Kan det ligge gaver i den nye tilværelsen, som å bli flinkere til å si nei?

Selv om det har vært stille fra meg dette året, har jeg fått strikket opp noen nye design. Dessverre har jeg støtt på utfordringer i forhold til å gjøre utregninger. Ikke desto mindre er jeg glad for å ha fått gitt ut et nytt vottemønster, Josefines votter. - Mitt nye mantra er, ting tar tid - og den tiden det tar. Jeg ser det positive i at skapergleden er inntakt, og at det viktigste er å glede seg over nettopp det å skape noe nytt. Jeg tenker at verdien av Egostrikk er sterkt undervurdert. Det viktigste for meg fremover blir å finne en god balanse, som gjør at jeg kan beholde Helles Syskrin som hobby - uten stress.

Og vi er på vei. Nettbutikken lever sitt eget liv - helt uavhengig av dagsform. I love it! I november kom det en ny funksjonalitet hvor du nå kan laste ned alle oppskriftene dine under "min side" når du har opprettet en profil på siden. Det var i grunnen det eneste jeg savnet, og nå skal det meste gå helt automatisk. NB. Vær oppmerksom på at hos noen epost-leverandører kan mailene fra nettbutikken havne i søppelposten fordi de sendes fra Wix og ikke "hellessyskrin".

Ingen jul uten strikketøy...

Bare dager igjen til julaften er det mye som skal ordnes i de mange hjem. Men må virkelig alt være sånn eller slik for at det skal bli jul? Hva skjer om vi slakker litt av på kravene? Jul blir det jo enten vi spiser riskrem eller krumkaker. Det viktigste er kanskje at vi har et rom for å være sammen med dem vi holder av, eller at vi tar oss tid til å reflektere i en travel hverdag.

Albert er aldri langt unna matmor. Han har som sin matmor en kranglete rygg, og trives godt på et varmt fang.

I forrige uke var jeg ute for å ordne et par ærend på et kjøpesenter. Halvveis i handle-listen min måtte jeg ha en time out, fant en kafe og nippet til kaffen mens jeg kikket på alle som hastet forbi. Unge som gamle nærmest småløp i gangene, antageligvis på jakt etter den perfekte gaven. Hva vet nå jeg. Men det var en underlig øvelse å være nødt til å ta det med ro i så urolige omgivelser, og angret litt på at jeg ikke hadde tatt med strikketøyet.

For det er nemlig bevist at håndarbeid, og strikking senker pulsen, de repetetive bevegelsene er bra for hodet og kropp. De rytmiske bevegelsene virker som meditasjon, som igjen reduserer stress og angst, - og etter hvert som arbeidet skrider frem øker mestringsfølelsen. Dette blir nesten som tre i en, eller tre nøtter til Askepott... -

Spørsmålet blir derfor, har du sørget for å sikre deg nok garn og prosjekter til romjulen? Du vet, du trenger et prosjekt til eventuelle bilturer (om du er passasjer), et til hvor du ser julefilmer, et hvor du bare sitter og koser deg i godstolen og et i reserve i tilfellet et eller annet skulle skje.

 Uansett, kos deg med strikkingen.

God jul og godt nytt år ønskes fra Albert og Helle