Sy en bukse uten blod, svette og tårer

Du vet når du går inn i et prøverom og ender opp med å få buksene knapt opp til lårene. Jeg har stått i prøverom, halt og dratt, nesten stanget hodet i veggen i et fortvilet forsøk på å tvinge bukser over lårene. Og der, nesten etter at hempene har røket så sitter den som støpt i livet. Utfordringen er bare at lårene mine er uten blodtilførsel. Og passer buksen over lårene, da må den gjerne snurpes inn andre steder. Med mange nok sånne opplevelser er det lett å tenke at det er kroppen vår som er problemet, og ikke designet på buksen. Fasiten ble jo at det var lårene mine som var for tykke.

Denne buksen ble ikke som jeg hadde tenkt, men den har til gjengjeld vært full av nyttig læring. Og en god påminnelse om å ikke ta noe for gitt.

Det er antageligvis flere enn meg som har stått i en iskald skolegård uten stilongs fordi man var redd for å se tykk ut. Så en kommentar om at jeg så tykk ut i bukser, gjorde også veien til skjørt og kjoler veldig kort. Strømpebukser var min venn, og skjørtene skjulte det jeg ville skjule. Etter hvert ble jeg lei av å fryse, bikkje, unger og en hverdag som skulle gå opp. Også blir vi eldre og gir mer blaffen! Og ikke minst med mer kunnskap om at det ikke er kroppen min som er problemet, men at det er noen maler som er basert på et gjennomsnitt ikke alle kjenner seg igjen i.

Grunnform

Og etterhvert har jeg funnet bukser som passer, men har også sydd en del selv. Det enkleste er å finne et mønster som du liker godt, som blir din grunnform, og gjør endringer i forhold til lengde og bredde. Jeg foretrekker mønstre fra for eksempel Burda, fordi de har linjer som viser hvor du skal legge inn ev. justeringer. Og det er et slikt mønster som har fungert som min grunnform.

Litt høy og mørk, men dermed antok jeg at det kom til å være plankekjøring når jeg tok utgangspunkt i et for meg nytt Burdamønster. Stort sett må jeg justere litt i ryggen, men ellers er det lite som må endres. Så prosjekt sommerbukse var endelig i gang.

Jeg hadde nesten sydd ferdig hele buksen da en tidligere lærers formaning runget i ørene mine,

"You should never assume, then U make an Ass out of You and Me".

Takk. Point taken. Å anta er å ta en risikoskport.

Det at buksen ikke passet kan enten skyldes et nytt mønster, eller noe så enkelt som at kroppen min har endret seg siden jeg sydde en bukse sist. En del av malene jeg bruker mest har det vært behov for å gjøre noen mindre justeringer på, så det siste er ikke helt utenkelig.

Uansett årsak, så var saken at buksen ikke satt pent. Den dro seg her og der, og var rett og slett ikke noe jeg var fornøyd med. Glidelåsen med gylf var satt i, linningen sydd fast, alt var i grunnen på plass - bortsett fra passformen. I ren frustrasjon grep jeg sprettekniven og sprettet opp hele sete-området. Glidelås, linning - alt! Det neste jeg gjorde var å ta frem mønsteret, målte linjen i skrittbuen - og målte på meg selv. Den var for kort. Deretter klippet jeg en lerretsmodell, som jeg sydde opp og justerte på. Justeringene overførte jeg til et papirmønster som blir min nye mal. Å sy en slik grunnform er en god investering, - dette er mye enklere dersom du har litt hjelp. Men du kommer langt med målbånd, lerret, mønsterpapir og mye tålmodighet. NB. Bare husk å ta ut nåler før du tar på deg buksen. Husk også på at en bukse uten stretch vil ha behov for langt mer bevegelsevidde enn en bukse sydd i et elastisk stoff.

Tegningene viser hvor jeg måler og tilpasser.

1. Skrittbuen måles mellom beina, gjerne fra midjen foran til midjen bak. Jeg knyter gjerne en strikk rundt livet for å ha et utgangspunkt. Strikken vil legge seg der du er smalest, men du kan sette den opp eller ned avhengig av hvor høyt opp til vil ha buksen.

2. Du har alltid lenger skrittbue bak, da du trenger mer plass med tanke på at du bøyer setet bakover når du sitter. Dersom du vil ha en videre bukse, og ikke har legg, skrår jeg ut fra hoftene.

3. Pass på linjene. Sømlinjen skal falle rett ned, ikke gå i sikksakk nedover beinet. Om du syr en lerretsmodell kan du godt tegne inn trådretnningen på stoffet, da vil du se om noe drar seg.

Ikke akkurat blanke ark

Jeg er like god på å rekke opp strikketøy som jeg er på å sprette opp sy-prosjekter. Men, om du rekker opp et strikketøy kan du begynne på nytt med blanke ark. Når du syr har du tatt noen valg i det du klipper. Har du klippet feil, så har du et problem. Jeg hadde klippet feil, og det var ikke uten videre enkelt å rette opp. Det var bare å se i øynene at jeg hadde klippet buksen i en for liten størrelse. Skrittbuen var for kort, og den var for trang rundt hoftene. Og selv om jeg har planer om mer trening denne høsten, må jeg også innse at det ikke nødvendigvis resulterer i smalere hofter med det første.

Så godt som ferdig, bare et lite problem

Buksen var for trang i skrittet, så den fikk rynker foran.

Fortsatt litt trang, men nå var det om å gjøre å få redusert litt av det overflødige stoffet bak.

Jeg klippet ut en bukse i lerret for å få rettet oppskrittbuen ved søm av nye bukser

Min nemesis. Knapphullsfot - ender alltid opp med å sy dem manuelt

jeg skonerte forstykket, da fikk jeg en finere fald nederst på buksen

NB. Husk å ta ut nålene før du prøver, eller vær forsiktig

Lommene

Hadde det vært et tekstil uten stretch ville jeg kun hatt en mulighet til å redde buksen ved å sette inn kiler i sidene for å forlenge skrittbuen. Fordi tekstilet var en bomull med litt stretch valgte jeg å gi det et forsøk ved å gjøre skrittbuen til forstykket litt større ved å trekke den lenger inn. Det skapte et nytt problem fordi buksen var allerede for trang over hoftene. Lommene ville ikke legge seg pent ned når stoffet sto i spenn. Jeg vurderte å sy dem igjen, men falt å jukse litt, heller tvinge stoffet til å holde seg nede. Løsningen ble knapper og knapphull som tvang lommen på plass.

Med lengre skrittbue i front forsvant mye av rynkene foran. Noe av utfordringen med en bukse er at det er et plagg med mange kontaktpunkter, men også at bevegelsen går hver sin vei avhengig av hvor du er på buksen. Rundt setet trenger du ekstra stoff bak når du setter deg ned, men du trenger heller litt ekstra stoff foran ved knærne når du bøyer beina når du både går og sitter. En kikk bak avslørte at det ikke bare manglet litt stoff i skrittbuen bak, men at det også var overflødig stoff bak på lårene. Skrittbuen bak fikk jeg ikke gjort noe med, i så fall hadde jeg måtte lagt inn en kile i sidene, men det ekstra stoffet på lårene var litt enklere å justere noe på.

Rynkene foran er borte. Buksen er behageligere på med de justeringene som er gjort.

Justering av overflødig stoff bak

Noen ganger om hele buksen er litt vid - over hofte og mye stoff som rynker seg bak, kan du ta bort litt av overflødig stoff bak ved å heise buksen opp i linningen bak. Da må du også justere med å ta inn litt i skrittbuen. Men det fordrer at du har ekstra stoff i skrittbuen, altså at buksen er litt vid over baken, ellers vil buksen gå opp i rumpa. - Det er verken behagelig eller pent.

Litt stoff under baken går fint, du trenger litt til bevegelse - f.eks når du skal sitte. Buksen vider seg ut ved bruk, så den oppleves mindre trang og mer behagelig etter en stund. Jeg bare håper at den ikke mister all fasong og blir helt slask på slutten av dagen. To be continued...

Et lite triks jeg lærte for mange år siden var å klippe selve buksebeinet bak 2 cm kortere enn forstykket. Fremfor å klippe av 2 cm på bakstykket valgte jeg å legge til 2 cm på forstykket, fordi jeg syntes falden på buksen var for liten, den ville ikke legge seg pent. På dette viset fikk jeg forlenget buksen akkurat nok til at jeg fikk laget en bredere fald nederst. Og Voila! dermed falt den penere. Den lille justeringen tok bok litt av rynkene bak. Resten må jeg leve med.

For å få full kontroll med tilpasning over mage valgte jeg å heller legge glidelåsen i siden, helt opp i linningen. Lommene har akkurat stor nok åpning til at jeg kan bruke dem uten å kneppe opp knappene. Jeg valgte å trekke knappene i samme stoff som buksen for at de skulle stikke seg minst mulig ut i forhold til farge, - dessuten fant jeg ikke 4 andre like knapper i lageret som jeg syntes passet godt i fargen.

Buksen er fin i fargen og passer fint til min Chanel-inspirerte jakke. Jeg ser med skepsis på at den vider seg ut ved bruk.

Linningen

Den første linningen hadde jeg klippet helt rett. Med de nye justeringene ble linningen litt for kort. Jeg valgte istedenfor å lage en ny linning i to deler, som jeg buet foran og bak. Det gjorde at den la seg penere foran, og satt tettere på i midjen. Alt i alt en bedre løsning.

Blír det sommerbuksen 2025? Vel, sommeren rakk vi kanskje ikke. Og om det blir sommerbuksen 2026 gjenstår å se, for til tross for at den inneholder stretch så er jeg ikke overvettes imponert over hvor mye den vider seg ut ved bruk, og at jeg allerede ser tegn til knær i buksen. Uansett, så har jeg savnet en lys bukse til svale sommerkvelder, så jeg skal gi den en sjanse før jeg avskriver den. Og med all jobben har jeg lagt ned for å lage en ny mal til bukse bør neste bukse bør gå som en lek. ... For hva er mer logisk en å begynne på en ny bukse når du akkurat har satt siste sting i den forrige. Som en lek, tralla la. ...

Ps. jeg holder kurs på Stitsjorama i September, det er fortsatt noen ledige plasser dersom du har lyst til å lære noen nye teknikker.