top of page

Selv små justeringer kan bety alt

Det er ofte ikke så mye som skal til før et plagg føles, sitter bedre eller ser bedre ut på. Og det at det føles og sitter godt er også ofte nøkkelen til om noe blir brukt. I egen garderobe tar jeg jevnlig en gjennomgang for å finne de plaggene som har behov for et møte med en kjærlig hånd, for å kunne beholde dem litt lenger. Det beste for lommeboken og miljøet er nå en gang at vi bruker klærne våre lengre. Men da må vi også ta vare på dem.


Selv små justeringer kan bety alt i forhold til om et plagg blir brukt eller ikke. Kanskje har du kjøpt en kjole som du egentlig syntes var kjempefin, men den sitter ikke helt som den skal - og da blir den fort hengende i skapet. Men da kan det godt hende at med kun noen små tilpasninger ville du hatt en bedre opplevelse av passformen på kjolen. Disse justeringene krever ikke alltid så mye sømkunnskap, men det kan være noen tips som kan være nyttig å ta med på veien.

Noen nye knapper, et ekstra innsnitt, en ny fald, litt dekor...
Noen nye knapper, et ekstra innsnitt, en ny fald, litt dekor...

Jeg har nylig justert litt på flere plagg som hadde behov for en kjærlig hånd, blant dem en bluse som jeg aldri ble helt komfortabel med. I dette innlegget forteller jeg om hva og hvordan jeg gjorde små justeringer på blusen for at den skulle bli mer brukt. Flere innlegg om reparasjoner og justeringer kommer.


Oppgaven

Blusen var litt for lang og litt for generøst utringet. Jeg syntes også at belegget "flagret litt".


Jeg vurderte først å heise den opp i skuldrene, men kom til at det ville kreve mye arbeid. Da hadde jeg måttet løsne det meste av både rysjekanten og belegget på innsiden av blusen, delvis falden i ermehullene, samt lage ny utskjæring til nakken og flytte bryst-snittene som ellers ville komme for høyt opp.

Andre alternativ var å kappe blusen nederst og se på andre måter å lukke åpningen i halsen på.


  • Jeg strøk plagget før jeg begynte fordi det er lin for å være sikker på at det var rettet ut før jeg klippet.

  • Først målte jeg opp hvor mye kortere jeg ville ha blusen, og la til ca 2 cm til sømmon. Jeg merket opp med en strek langs hele kanten før jeg klippet.

  • Den nederst knappen fjernet jeg fordi den kom nesten helt nede ved den nye kanten.

  • Jeg løsnet litt på belegget nederst for å justere på rysjen og fjerne den nederste hempen fremfor å bare klippe den bort.

  • Enden på rysjen var sydd med rullefald, men fordi jeg ikke gadd å tre om, og stille inn overlock-maskinen for den lille sømmen løste jeg det med tett sikksakk-søm. Jeg brukte stingbredde 4,5 og stinglengde 0,5 mm.

  • Til slutt sydde jeg igjen belegget og la opp kanten nede.

Her er blusen etter at justeringene er gjort. Den er kortere og åpningen flagrer mindre i hals-åpningen. jeg fikk en gang en kommentar fra en butikkansatt i en undertøysbutikk at  fordelen med en liten byste var at du kunne ha en stor utringning uten at det så "slutty" ut. Jo jo, men det er jo likevel  grenser for hvor mye jeg ønsker å bjuda på.
Her er blusen etter at justeringene er gjort. Den er kortere og åpningen flagrer mindre i hals-åpningen. jeg fikk en gang en kommentar fra en butikkansatt i en undertøysbutikk at fordelen med en liten byste var at du kunne ha en stor utringning uten at det så "slutty" ut. Jo jo, men det er jo likevel grenser for hvor mye jeg ønsker å bjuda på.
  • Den generøse utringingen løste jeg ved å legge inn noen sting som holdt rysjen på plass to steder. Her fant jeg ut at jeg måtte sette nåler der jeg skulle sy mens jeg hadde på meg blusen. Det ble feil plassering om alt lå helt flatt. Ved å legge inn noen små sting på innsiden kunne jeg tvinge rysjen til å ligge ned, og utringingen ble mindre.

  • For å holde belegget på plass la jeg inn noen sting bak i nakken. I dette tilfellet hadde jeg noen bokstaver å sy i, men ellers hadde jeg tatt noen sting hvor jeg kun hadde sydd gjennom en tråd i tekstilet for å gjøre det mest mulig usynlig.

Denne såpen kjøper jeg alltid med meg når jeg kommer over den.
Denne såpen kjøper jeg alltid med meg når jeg kommer over den.

Flekker og vask

Underveis hadde jeg klart å stikke meg på en nål og etterlatt blodspor på tekstilet. Blod bør tas med en gang, for det kan være vanskelig å fjerne senere. Almgrens såpe, mitt vidunder-middel mot flekker, er en såpe jeg har kjøpt hos Husfliden, på Folkemuseet i Oslo, på Klasebolds Linveveri etc.. Får jeg ikke flekken bort med den, anser jeg saken som tapt. Den tar også gamle blodflekker, og kan brukes på fargede tekstiler, men skyll godt! Husk, Aldri Vanish på fargede tekstiler, det er blekemidler i denne. Jeg har sett skrekk-eksempler dem som har brukt det til flekkfjerning på bunader. Flekken blir bleket, problemet er at det samme gjør tekstilet rundt.


Å unngå unødvendig vasking er en av måtene vi bevarer klærne lenger på, men det er et men. Unntaket er hvite og lyse skjorter, med mindre du skal bruke dem etter kort tid igjen. For det er sikkert flere enn meg som har fått gule flekker under ermene på hvite bluser som har hengt i skapet en stund. Bare brukt en gang, og uten spor og lukt av bruk. Det hjelper ikke. Deodorant, parfyme og svette setter flekker når det får tid til å "modne". Og de flekkene er vanskelige å bli kvitt når de først har fått satt seg. Så om du lurer på hvorfor du alltid må vaske bunadskjorten etter bruk, så er svaret at du kan bli overrasket med gule flekker på krage og under ermer. Ren bomull kan blekes med klorin, men vær forsiktig. - Og jeg ville ikke brukt det på en bunadskjorte, heller Bio-tex eller en omgang med Almgrens såpe.


Har du lyst til å bli med å sy? På Stitsjorama skal jeg holde 3 ulike kurs innen søm. Ta en kikk på programmet og meld deg på dersom det er noe du kunne tenke deg å være med på.



Kommentarer


bottom of page