Sommerferie

Du har kanskje allerede startet sommerferien? For noen så er drømmeferien ensbetydende med å sette kursen sydover, for andre så er det en uke på fjellet eller en storby som lokker. Eller så finner du rett og slett kanskje roen hjemme?

De siste årene har vi tilbragt mange av sommerferiene våre i hjemlige trakter. Jeg tåler ikke så godt varme lenger, så reiser sydover bør helst planlegges i vår- eller høsthalvåret. Men akkurat det lever vi helt fint med, for vi bor tross alt i et vakkert land som også blir et stadig mer populært reisemål for turister som ønsker en svalere sommer. Og norsk sommer kan jo være alt fra 10 grader og regn til 30 grader og sol. Så er det noe vi har blitt flinke til så er det å sette pris på dager hvor solen titter frem fra skydekket og temperaturen til og med stiger til litt over 20-tallet.

Vi tar gjerne dagsturer i løpet av sommeren. Det trenger ikke være så lange turer som skal til for å føle at vi får litt miljøforandring, som igjen kan gi inspirasjon og gode opplevelser.

De siste årene har vi hatt noen somre hvor vil litt ufrivillig har måttet tilbringe sommerferien hjemme. Det har fått meg til å reflektere over barndommens summere, og hvordan vi tok 2 måneders hjemme-sommer på strak arm. Kanskje bare avbrutt av en uke eller to på hytta til besteforeldrene mine, eller en tur til Liseberg. Nå var jeg et barn som fint tålte både alenetid og det å ikke ha mange planer. Det innebar nye garderober til dukkene mine, jeg strikket, sydde, malte og tegnet. Mor uttrykte av og til bekymring for at jeg ikke var mer ute, og sendte meg ut. Løsningen ble å ta med seg sysakene og fortsette å sy ute bak huset.  

Selv om flere av mødrene våre var hjemmeværende, var det ikke sånn at vi hadde styrte aktiviteter. Jeg husker det mer som, "Kom deg ut og finn på noe". Situasjonen var jo også sånn at nesten alle i gaten var hjemme. Ingen reiste til syden, noen hadde campingvogn eller hytte, men den største delen av sommerferien var vi overlatt til å finne på aktiviteter selv. Vi teltet i hagen, badet i små bassenger, og etter hvert som mor anså oss svømmedyktige nok fikk vi dra å bade uten voksent tilsyn.

Vi smurte brødskiver med ost som var varme og svette før vi kom frem, men de var tross alt bedre enn de med leverpostei som var blitt brune i kanten. Kanskje hadde vi fått med oss saft, som var god og lunken i en plastflaske. Men om vi var heldige hadde vi enten, mast oss til, eller spart ukepengene til is. For en lykke. På badeplassen lå vi og diskuterte lenge hva slags is vi ville ha, og regnet på hva vi ev. kunne kjøpe av annen godis dersom vi valgte den billigste isen.

Flere somre tilbragte vi på fjellet på hytta til besteforeldrene mine. Standarden var enkel, det var verken strøm, eller innlagt vann, og doen - vel det var en do-bøtte i en liten bu.

Dagene gikk med til turer, lese bøker, spille vri-åtter og monopol til friske beskyldninger om juks. Og selv om vi hadde det fint på hytta, så var det ikke helt problemfritt. Min eldre bror hadde nemlig fortalt meg at det lusket bjørn rundt husveggene om natten. Når det knaket i veggene på den gamle hytta om kvelden, kunne min bror hviske, "Hysj, der! Hørte du den". Så mens min eldre bror lå og sov sin søteste søvn i overkøya, lå jeg vettskremt og tissetrengt i underkøya mens jeg ventet på at det skulle bli lyst nok til at det var trygt å gå ut. Når jeg endelig våget meg ut, måtte jeg nærmest brøyte meg vei gjennom saueflokken på vei til utedoen. Og selv om jeg forsto at det neppe hadde krydd av sauer rundt hytta om det lusket bjørn rundt husveggene, likte jeg aldri å bevege meg alene ut i mørket på hytta.

Om du strikker eller leser så har du i alle fall noe å fylle tiden med, enten det solen skinner eller regnet bøtter ned.

Lese er en av de tingene jeg har fortsatt med som sommer-syssel. I mange år var det da jeg hadde en kombinasjon av tid og overskudd til å fordype meg i bøker. Selv om jeg nå leser mer gjennom hele året, er det fremdeles noe jeg oftere finner eller kanskje rettere sagt, prioriterer tid til om sommeren. Det er noe med å holde noe fysisk, dykke ned i, holde fokus og bare være til stede i det du holder på med. Vekk fra skjerm og skrolling, tillate seg selv å bare være her og nå. Rett og slett, skynde seg langsomt, og la ting ta den tiden det tar

I løpet av våren har jeg fått litt hjelp med noen av de helseutfordringene jeg har slitt med de siste årene. Det innebærer at hodet mitt er litt klarere, som igjen medfører at jeg endelig har fått nok overskudd til å designe litt igjen. Først ut er Petrine som jeg holder på å skalere i flere størrelser. Jeg håper å kunne ha designet klart til utgivelse i september. Mer informasjon om dette kommer. En bolero er også under utvikling, og flere ting står i kø. Det gjelder bare å begrense og porsjonere ut, så er det større sjanse for at flere prosjekter kan gjennomføres. Jeg er mest av alt takknemlig over å kjenne på skapertrangen igjen. Igjen så gjelder det å skynde seg langsomt, og la ting ta den tiden det tar. Dessuten er det jo alltid hyggelig å ha noe gøy å se frem til.

Med det ønsker jeg dere en riktig god sommer, med eller uten strikketøy, lesestoff, fjellsko, badetøy, eller hva dere måtte foretrekke!

Ps. Jeg har sommerferie, og logger meg av så ofte jeg kan, med den følge at jeg leser meldinger kun sporadisk frem til august.