Jeg har en liste over materialer jeg helst ikke syr i. Felles for de fleste er at de er ustabile. De sklir og lever sitt eget liv både under klipping og sying. Chiffon er på skrekk-toppen. Utrolig lekkert, men jeg holder meg langt unna. Jeg falt for fristelsen en gang vi var på Mood Designer Fabrics i New York, og plukket med meg 1yard med silke-chiffon i en brent rødfarge. Chiffonen ligger fortsatt i stoffhyllene mine som en påminnelse om hvor galt det kan gå når skaperglede mister all fornuft. Men vakkert er det.
Skinn har jeg også et ambivalent forhold til. Jeg elsker materialet, slitestyrken, utseende og lukten. Ja lukten. Har du noen gang vært inne i en skinnforretning? Om du har, så vet du hva jeg snakker om. Men det er ikke like morsomt å sy i for en som sjelden arbeider med dette materialet. For det oppfører seg annerledes enn tekstil. Det faller ikke på samme måte, og selv om det er slitesterkt er det utrolig lett å ødelegge. Jeg tenker på roser når jeg syr i skinn og silke. Vakre, sterke og sarte på samme tid. Du må sy riktig med en gang! For syr du feil har du laget hull i skinnet. Mange hull!
Husk skinn-nåler og plaster
Skal du sy i skinn trenger du egne skinn-nåler. De har en liten kniv på tuppen, så de skjærer fremfor å stikke igjennom underlaget. Dette gjelder også vanlige synåler for skinn, så det er bare å hente frem plaster med en gang. Jeg har kjøpt teflonfot og rullefot til symaskinen min, da den vanlige symaskinfoten blir sittende fast i skinnet – og da har du full tygging og ødelagt skinn. Teflonfoten bruker jeg på vrangsiden, mens rullefoten er best oppå det glatte skinnet. Jeg bruker også mye klyper fremfor nåler når jeg syr. Nåler lager hull, så de bruker jeg kun når to sømmer skal matche. Jeg bruker også mer kniv enn saks, fordi det gir renere og jevnere kanter.
Prosjektet
Jeg hadde lyst til å sy meg et brunt maxi-skjørt i skinn. Modellen jeg hadde sett meg ut hadde jeg funnet på Pintrest. Egentlig ganske enkelt, med til sammen 8 deler. Et grunnmønster dannet grunnlaget for mønsteret jeg tegnet. Fordi jeg ikke skulle ha innsnitt, tilpasset jeg buen i livet for å kompensere for dette. En litt kinkig oppdagelse var at jeg hadde oppbevart skinnet feil. Jeg hadde brettet det for å få plass. Skinn bør oppbevares rullet for å unngå harde bretter. Du kan faktisk stryke skinn, på vrangen med noe imellom. Jeg testet det på bretten, og det ble noe bedre.
Mønsteret klippet jeg i tekstil for å kunne teste det ut før jeg skar til delene i skinn. Men uansett hvordan jeg snudde og vendte på delene fikk jeg det ikke til å gå opp. En av fordelene med skinn er at du ikke behøver å tenke på trådretninger, så du kan legge delene alle veier du måtte ønske. Problemet var bare at det likevel ikke var nok skinn til et langt skjørt. Der og da kunne jeg selvfølgelig ha valgt å sy et kortere skjørt, men jeg var fortsatt ikke villig til å gi opp ideen om et maxi-skjørt.
I lageret mitt, av lammenappa, mitt fant jeg tre biter som til sammen var akkurat nok til et maxi-skjørt. Problemet var fargen. Det var en litt merkelig rødlig brunfarge, ikke burgunder – men ikke så langt unna. Etter hvert som prosessen skred frem vurderte jeg faktisk å gjøre om hele skjørtet til kjole, men tilskjæringen var gjort og jeg ville gått fra maxi til mini på et blunk. Mini-ens dager er over for min del. Så da var det bare å fortsette med skjørtet.
Foret til skjørtet, som er sydd i viskose, er klippet og sydd større enn skinnskjørtet. Dette fordi skinn kan utvide seg ved bruk, det gjør ikke viskose-for. Dermed blir det en liten forsikring mot at foret ikke skal spjære ved bruk.
Lim eller ikke
For å presse sømmonnet fra hverandre, selv om du kan stryke noe, så trenger du lim om det skal holde seg på plass - med mindre du syr sømmene ned. Men fordi jeg synes det kan være vanskelig å sy helt jevnt på skinn, så velger jeg heller å lime. Jeg limer først når jeg er sikker på at alle sømmer er ok fordi,
1. Det er et sabla strev å ta opp noe som er limt.
2. Symaskinen er IKKE glad i å sy i lim.
3. Synålen blir full av lim
Når du limer gjelder det å holde oversikt på begge sider så du kan rette ut eventuelle bulker før limet har tørket. Denne gangen var jeg ikke nøye nok og oppdaget to bulker når det var for sent. Limet var mer enn tørt. Og det satt VELDIG godt fast. Og da mener jeg VELDIG godt.
Jeg tok frem skalpellen for å skjære forsiktig opp, og lurte en stund på om bladet var blitt sløvt. Det oppdaget jeg at det ikke var da jeg var litt uforsiktig og oppdaget at skalpellen skar seg inn i tommelen min som om den var laget av smør. Med andre ord, Plaster må man ha også på et hobbyrom ved skinnprosjekter. Noe av positive ved dette prosjektet er at jeg har gjort meg en hel del erfaringer til neste prosjekt i skinn, - ja jeg har flere på lager.
Et maxi-skjørt ender over anklene, sånn at du ikke blir kuttet midt på leggen der den er bredest. Selv om jeg er liten synes jeg at denne skjørtelengden fungerer fint. Når det gjelder fargen er jeg fortsatt litt sånn, den er grei, men ikke helt det jeg så for meg. Så halvfornøyd er vel svaret. Jeg håper jeg likevel vil finne god bruk for skjørtet. Det har allerede vært ute og svingt seg på middag og show, så jeg skal gjøre mitt til for at det ikke bare blir hengende til pynt og fyll i klesskapet.
Comments