Den som gir seg er en ...

Jeg har lenge hatt sans for dyreprint i klær, i alt fra skjerf til bukser og skjørt. Jeg liker det litt "rampete" uttrykket det kan gi, selv om det er en balansegang før det blir litt for morsomt. Kombinert med blazere og enkle overdeler har dyreprint gjort antrekket akkurat litt mer edgy eller frekkere uten å tippe over. Håper jeg i alle fall.

Når det igjen har kommet på moten "snublet" jeg innom #selfmade og kjøpt med meg noen metre med tekstil med dyreprint. Den første meteren med tekstil var uten de helt store planene, da den ble kjøpt i all hast bare minutter før og etter stengetid. Ut av tekstilet, som var i en bomullstwill, laget jeg et enkelt knelangt skjørt og en strikkeveske. Begge deler er tatt i bruk, men likevel så måtte jeg erkjenne at det var jo ikke helt det jeg hadde sett for meg. Jeg ønsket egentlig et maxi-skjørt som jeg skulle bruke utover sommeren med espadrillos eller sandaler. Litt sånn flagrende, nonsjalant på café med venninner bruk.

Saken var at jeg "bare" skulle innom Selfmade for å kjøpe en glidelås til strikkevesken med dyreprint. Okay, det er ikke noe som heter å "bare kjøpe" en glidelås på Selfmade med mindre du har sendt din ikke-syende mann med en veldig spesifikk handlelapp. Jeg har sendt min bedre halvdel dit to ganger, med det jeg trodde var en veldig spesifikk handlelapp, begge gangene ble jeg oppringt og fikk forklart ærendet mitt til en som jobber der.

Strikkevesken av det første tekstilet. Foret med cordfløyel i bomull og en vatt.

Det første skjørtet ble knelangt, det var alt tektilet holdt til.

Av og til må stuegulvet fungere som klippebord, med ekstra hjelp fra assistenten.

Første prøving og for stort. Rykk tilbake til start.

Når du bruker usynlig glidelås er ikke fargen så viktig, men jeg liker at den matcher mest mulig.

Fersig og klart til bruk. Genseren er en deilig topp strikket i Cashmere.

Det gikk som det gikk, jeg fant tekstil til en pute som trenger nytt trekk, til en ny strikkeveske - får aldri mange nok, litt mer dyreprint, glidelåser, har tilsynelatende aldri riktig farge og lengde i lageret og tar med noen ekstra for sikkerhetsskyld! Da jeg betalte og så over den lille haugen som skulle forestille "en glidelås" kommenterte jeg at det var jammen godt påsken var ekstra lang i år. Alle som sto rundt med fulle handlevogner av "bare en glidelås" forsto heldigvis godt hva jeg mente.

Denne gangen hadde jeg faktisk en plan. Nå skulle jeg sy maxi-skjørtet mitt, og det skulle skråklippes. Fordelen med skråklipping er at du får en helt annen fall i plagget. Det henger og former seg på en helt annen måte, du får en form for elastikk i tekstilet selv om det er vevet. Du slipper dermed innsnitt og mye annen tilpasning. Klippen gjør at tekstilet følger kroppens linjer på en helt annen måte. Dette brukes mye i blant annet selskapstøy, ofte kjoler og skjørt i sateng. Tekstilet jeg hadde valgt til dette formålet var i viskose, som jeg vurderte som litt for tynt til å få et pent fall i uten å skråklippe det.

Bysten er et godt hjelpemiddel når jeg syr. Den ble kjøpt inn til å bruke i utstilling i verkstedet, og når jeg har holdt foredrag. Nå liker jeg å bruke den til drapering da den er fin å sette nåler i.

Klippebordet mitt var ikke stort nok for denne øvelsen så stuegulvet ble løsningen. Jeg brettet og markerte diagonale linjer til hjelp for plassering av mønster-delene. Den delen gikk greit. Det som ikke gikk like greit var den grunnleggende uttegningen av mønsteret. På grunn av ufrivillig inaktivitet har midjemålet økt. Det samme har skjedd med hofter og litt til. Jeg har fått bulker på nye steder og kjenner på et lite ubehag ved at ting blir trangt, så jeg la til en del ekstra cm for sikkerhetsskyld på mitt gamle grunnmønster. Jeg oppdaget når jeg skulle sette det sammen med linningen at jeg hadde vært altfor generøs.

Symaskin i trassalder

Rykk tilbake til start. Alle delene måtte sprettes fra hverandre og klippes litt mindre. Under andre omstendigheter hadde det ikke vært den store jobben, men når symaskinen min har bestemt seg for å komme i trassalderen - dette tekstilet liker jeg ikke - og syr alt med mikrosting - ja vi snakker mikro - så smått at det var vanskelig å komme til med sprettekniven, samtidig som det var veldig enkelt å dra tråder ut av tekstilet. Og ja det syntes! Jeg vurderte å gi opp flere ganger, men bestemte meg for å være like trassig!

Skjørtet er svalt og fint, og jeg håper på mange lune og gode sommerkvelder.

Neste steg, alle deler er klippet og kastet over på nytt. Sydd sammen, og glidelåsen er satt inn. Eh, bortsett fra at den skulle sys helt opp i linningen. På det tidspunktet gikk jeg ned i kjelleren og hentet et par stykker med sjokoladekake fra fryseren, og konkluderte med at jeg ante ikke hva vi kom til å spise til middag, men jeg visste at vi kom til å drikke rødvin og spise sjokoladekake!

En av de tingene jeg fikk høre når jeg begynte å lære å sy var, det er ingen som ser hvor mange ganger du har sprettet opp, men de ser om du ikke har gjort det. Dermed var det duket for en ny runde med spretting. Alternativet var å enten klippe en ny linning og ha en knapp øverst eller sy glidelåsen inn på nytt. Jeg valgte det siste, selv om det kanskje hadde vært mindre arbeid å sy linning med knapp. Etter en ny runde med spretting under lupelampe og kamp med å sy glidelåsen i et tekstil som symaskinen min "hatet" var en prøvelse. Men den som gir seg er en ... Selv om jeg vurderte å sy den inn for hånd så ville jeg likesom ikke la symaskinen vinne denne kampen! Eller, linningen la jeg til for hånd på innsiden, men nesten i alle fall.

Ta vare på det du har, eller lag noe du har lyst til å ta vare på .

Når jeg legger noe nytt til å garderoben passer jeg alltid på at det passer til det jeg har fra før. Det skal kunne brukes til flere gensere og gjerne sko, sånn at det ikke blir liggende fordi jeg ikke har noe annet som passer til. Det er en del av garderobeplanlegging. Å sørge for at du kan mikse og matche det du har i skuffer og skap med hverandre gjør det lettere å bruke alt du har i klesskapet. Også er det noe med klær som du lager selv, når du plundrer, strever og til slutt får det til, så får du et forhold til det du har laget.

Dette dyreprintet kan brukes til mye av det jeg allerede har i garderoben. Tror det også blir fint en en jeansjakke til.

Med de ordene, etter å ha tilbragt flere ettermiddager med drømmen om det kule skjørtet og en symaskin i trassalder, så har jeg i alle fall tenkt å få flest mulig gode opplevelser med mitt nonsjalant akkurat passe fint til å møte venninner på café skjørt! For det beste er at det endelig ser ut til at jeg skal kunne møte sommeren med litt mer mobilitet.